Ørnen på bildet ble raskt avlivet av en viltforvalter etter at den ble funnet drept av en vindturbin på Smøla i 2014. Fugler som ikke blir funnet, kan lide lenge før de dør. Likevel krever ikke norske myndigheter at det gjennomføres systematiske søk etter drepte og skadede fugler i vindkraftanlegg. Dette er norske myndigheters «grønne skifte». Foto: Ulla Falkdalen. Publisert etter avtale med fotografen.
Til tross for at det ikke blir foretatt systematiske søk, er det allerede funnet fem havørner drept av turbiner i vindkraftanlegg på Fosen, kunne Adresseavisen melde 18. januar i år. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), som er den konsesjonsgivende myndigheten for vindkraftanlegg i Norge, stiller ingen krav om at drepte fugler registreres. Fosen Vind velger derfor å kaste drepte havørner rett i søpla, med full støtte fra Miljødirektoratet. Jo Anders Auran, som er seniorrådgiver ved viltseksjonen i Miljødirektoratet, kan opplyse om at vindkraftselskap ikke trenger å varsle om drepte fugler. At fuglene blir sendt til et renovasjonsanlegg uten at de blir formelt registrert, og uten at det forskes på hva som har skjedd, «synes vi er en helt grei løsning i den her sammenhengen», sier han til Adresseavisen. Auran «peker på at fugl som ligger som dødt vilt er til sjenanse for folk flest». Det er ubehagelig for homo sapienser å måtte bevitne åtseletere i aksjon. Kanskje kan det også være «til sjenanse» å bli konfrontert med hvordan vi behandler andre arter?
Det beste vi kan gjøre for klimaet er å la naturen være i fred, konkluderte Norsk institutt for naturforskning i 2020, i rapporten «Karbonlagring i norske økosystemer». Det er ikke bare karbon i disse økosystemene. Et høyt antall arter lever der. En million arter står i fare for å bli utryddet og tap av naturarealer er hovedårsaken, advarte FNs naturpanel allerede i 2019. Tar Miljødirektoratet ansvar for truede arter? Miljødirektør Ellen Hambro skriver i Miljødirektoratets strategi for 2020-2025 at FNs bærekraftsmål skal være «den høye himmelen» for alt de gjør. Samtidig skal direktoratet være «demokratiets tjener og rådgiver», uavhengig av hvor godt eller dårlig dette demokratiet fungerer. Hvis stortingsflertallet, i enighet med aktører som NHO, Norwea og Zero, aksepterer at havørn kvestes for et hyklersk grønt skifte, må Miljødirektoratet bare spille med, som om alt var i den skjønneste orden. Kan poetiske vendinger om høye himler dekke over drap på fredede fugler? Hva er «den høye himmelen» verdt, Ellen Hambro, hvis den ikke har plass til havørnen?
«Fosen-utbyggingen er et fantastisk kinderegg», sa Høyres Tina Bru i et intervju med Dagens Næringsliv 23. februar 2016. Vindkraftutbygningsselskapet Fosen Vind, hvor Statkraft er den største eieren, startet utbyggingen i 2016, før erstatnings- og gyldighetsspørsmålet var avgjort rettslig. Selskapet klarte nemlig å skaffe seg en forhåndstillatelse for bygging. Da FNs komité for eliminering av alle former for rasediskriminering protesterte, valgte Solberg-regjeringen å ignorere det. At samiske rettigheter tråkkes ned i søla, burde vel i grunnen bekymre sjefspådriveren for FNs bærekraftsmål, men av en eller annen grunn lever Erna Solberg godt med sin systematiske diskriminering av vårt eget urfolk.
I 2020 (etter en rettssak i 2019) ble Fosen Vind dømt av Frostating lagmannsrett til å betale 90 millioner kroner i erstatning for å ha ødelagt samiske reinbeiteområder. Av den enstemmige dommen fra Frostating lagmannsrett framkommer det at store beitearealer, i Roan og Storheia, ikke lenger kan brukes til tradisjonell reindrift. Utbyggeren har anket dommen, og får med seg regjeringsadvokaten som partshjelp i høyesterett. Som sametingspresident Aili Keskitalo har påpekt, viser den norske staten her sitt sanne ansikt. Koloniseringen av Sápmi fortsetter med full tyngde. Den bærekraftige reindriften fortrenges til fordel for et hyklerisk grønt skifte.
Adresseavisen melder 18. januar at fem havørner har blitt drept i Fosen-anlegget så langt. Den ene ble tatt av dage i 2019, de andre fire i 2020. Alle fem ble funnet tilfeldig. Seniorforsker Torgeir Nygård ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) «mener det ville blitt funnet flere døde fugler dersom det hadde blitt gjennomført systematiske søk». Han mener det burde være «et krav og konsesjonsvilkår at det søkes systematisk etter fugler også etter at vindkraftverkene er satt i drift», slik det gjøres i Spania og Portugal.
Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn, som ved flere anledninger har markert seg som en ukritisk tilhenger av vindkraftutbygging, oppfordrer nå landets innbyggere til å anmelde miljøkriminalitet. «Det er viktig at alvorlig miljøkriminalitet straffes strengt og at utbyttet ved kriminalitet inndras», mener han, ifølge Regjeringens egne nettsider. Vi får ta Rotevatn på ordet og anmelde Fosen Vind for drap på fredede fugler. Hvorvidt olje- og energiministeren ble overrasket eller ikke da hun fant både kolonisering av Sápmi og drept havørn i kinderegget sitt, må hun nesten svare på selv. Mener Tina Bru fortsatt at «Fosen Vind er et fantastisk kinderegg»?
Aksjon mot Øyfjellet-utbyggingen, 4. juni 2020. Samiske reindriftsutøvere mister sine områder. Norsk politi forsvarer kapitalmaktens interesser. Hvorfor blir ikke denne saken slått større opp av NRK? Foto: Tage Vedal
Til: Kringkastingsrådet
Klage på skjev og mangelfull dekning av vindkraftsaken
28. mai 2020 sendte Motvind SørVest og Motvind Oslo og Viken en klage til Kringkastingsrådet vedrørende NRKs skjeve og mangelfulle dekning av vindkraftsaken. 29. mai bekreftet Kringkastingsrådet at klagen var mottatt, og registrert med saksnummer KRA0003468. Kringkastingsrådet kunne videre opplyse om at vår henvendelse var lagt inn i dokumentene til et møte 17. september. “Ikke alle henvendelser blir diskutert på møtene i rådet, men alle blir lest av rådets medlemmer og ledelsen i NRK”, fikk vi vite av rådssekretæren.
Etter at Kringkastingsrådet hadde hatt sitt møte 17. september, mottok vi ingen som helst informasjon. Da vi selv tok kontakt, fikk vi vite at Kringkastingsrådet hadde unnlatt å behandle vår klage. Noen forklaring har vi så langt ikke fått, til tross for at vi har etterspurt dette skriftlig.
Kringkastingsrådet er oppnevnt av Stortinget og dermed er en forlengelse av vårt demokratiske system. Ettersom Kringkastingsrådet unnlot å behandle vår klage på møtet 17. september, tok vi kontakt med Stortingets Familie- og kulturkomité. Komitésekretær og spesialrådgiver Ingrid Sand skrev følgende til oss i en e-post datert 3. desember 2020:
«Familie- og kulturkomiteen har ikke mulighet til å behandle en klage på avslått behandling i Kringkastingsrådet, eller instruere Kringkastingsrådet om saksbehandlingen. Komiteen behandler bare saker oversendt av Stortinget, jf. Stortingets forretningsorden § 22 sjuende ledd.
Kringkastingsrådet er kun et rådgivende organ. Rammene for visksomheten fremgår av kringkastingsloven § 7-1. Rådet gir råd til kringkastingssjefen om programvirksomheten. Kringkastingssjefen står fritt til å følge rådene. Rådet har altså ingen formell myndighet over redaksjonelle beslutninger. Kanskje dere skulle prøve å sende klagen til Kringkastingsrådet en gang til?»
Ettersom Stortingets Familie- og kulturkomité, gjennom sin egen sekretær Ingrid Sand, eksplisitt har rådet oss til å sende klagen vår på nytt til Kringkastingsrådet, velger vi å gjøre nettopp dette. Vi forventer at Kringkastingsrådet nå vil behandle klagen.
I følge NRK-plakaten skal NRK “bidra til å fremme den offentlige samtalen og medvirke til at hele befolkningen får tilstrekkelig informasjon til å kunne være aktivt med i demokratiske prosesser.” Motvind SørVest og Motvind Oslo-Viken mener at NRK unnlater å gjøre dette i vindkraftsaken. Slik vi ser det, svikter NRK sitt samfunnsoppdrag på følgende måter:
NRK dekker i for liten grad naturødeleggelsene fra vindkraftindustrien
NRKs klimastrategi har et ensidig fokus på klima der naturverdier blir oversett
NRKs ledelse har bindinger til vindindustrien
1. NRK dekker i liten grad naturødeleggelsene fra vindkraftindustrien
Det beste vi kan gjøre for klimaet er å ta vare på naturen. Norsk institutt for naturforskning (NINA) dokumenterer dette i sin siste rapport «Karbonlagring i norske økosystemer» (2020). Ifølge FNs naturpanels rapport for 2019 er tap av naturareal et av klodens største problemer. En million arter står i fare for å dø ut på grunn av dette. Selv om NRK noen ganger skriver om tap av naturmangfold, mener vi at problemet blir underkommunisert. Det er videre en mangel at tap av naturareal ikke knyttes tydelig opp mot den pågående vindkraftutbyggingen. Per i dag foreligger det 268 konsesjonssøknader for vindkraftverk i Norge. Samtlige vil innebære store inngrep i naturen. Hvordan kan det ha seg at NRK unnlater å informere grundig om dette?
I NRK-artikkelen «Slik forsvinner norsk natur bit for bit» som ble publisert 4. mai 2020, forteller Christian Steel, som er biolog og generalsekretær i miljøorganisasjonen Sabima at vi «mangler oversikt og kontroll med summen av all inngripen i norsk natur»[1]. «Vi risikerer å beslutte i blinde og tape masse naturverdier vi ikke vet om», sier professor Vigdis Vandvik (UiB) som bidrar faglig i det internasjonale Naturpanelet. Arealendringer blir i artikkelen omtalt som «den store stygge ulven». Ifølge Miljødirektoratet er det veibygging og utbygging av kraftanlegg som fører til de største arealendringene, og naturødeleggelsene, i dagens Norge. Dette må nordmenn informeres grundigere om. Flere artikler og nyhetssendinger må handle om dette, slik at budskapet når inn.
En rapport utarbeidet av Asplan Viak for Kommunenes Sentralforbund (KS) viser at det offentlige unnlater å beregne hvor mye naturareal som blir ofret i forbindelse med vindkraftutbygging. Arealplanprosessen er rett og slett utelatt[2]. Vi mener at NRK, som statsfinansiert kanal og den viktigste allmennkringkaster, plikter å følge opp dette saksområdet mye grundigere.
2. NRKs klimastrategi har et ensidig fokus på klima der naturverdier blir oversett
Som kjent har NRK utviklet en egen klimastrategi: https://journalisten.no/files/2020/01/28/Innholdsstrategi%20klima%20NRK.pdf. En slik føring er uvanlig i norsk sammenheng. Den toppstyrte strategien gir journalister mindre spillerom til gravende journalistikk, og dermed svekkes muligheten til å se saken fra flere synsvinkler. Dette bryter med NRKs samfunnsoppdrag og vekker dessuten en mistillit til NRKs journalistiske integritet.
Vi mener at NRKs klimastrategi blir for ensidig når den kun legger FNs klimapanels rapport til grunn; nullpunktet som det heter i strategidokumentet, og ikke inkluderer FNs naturpanels rapport som konkluderer med at tap av naturmangfold og naturareal er like alvorlig som klimakrisen. «Målet med NRKs klimajournalistikk er å sette alle i Norge i stand til å delta i klimadiskusjonene og gjøre gode valg, og på den måten styrke og utvikle demokratiet», kan man lese på NRKs sider. Hvordan kan man være i stand til å delta i klimadiskusjonene og gjøre gode valg hvis man ikke kjenner til naturens stabiliserende effekt på klimaet, og heller ikke er kjent med de omfattende naturødeleggelsene som nå pågår i det grønne skiftets navn? Det beste vi kan gjøre for klimaet er å ta vare på naturen, viser ny forskning[3]. Det er NRKs oppgave å sørge for at dette blir allment kjent. Hvis NRK skal ha en egen klimasatsning, bør vel statskanalen også ha en tilsvarende naturvernsatsning?
3. NRKs ledelse har bindinger til vindindustrien
Vi mener det er problematisk at flere sentrale verv i NRK bekles av personer med tette bånd til vindkraftindustriens interesser. Styreleder i NRK, Birger Magnus, er også styreleder i Klimastiftelsen. Videre er han styreleder i Hafslund, som er et kraftselskap, og som tjener penger på kraftpolitikken Norge fører, inkludert vindkraftutbyggingen. Klimastiftelsen fungerer som en lobbyorganisasjon for vindkraftbransjen. En annen aktør, Zeros-leder Marius Holm, har fått være premissleverandør i den offentlige miljødebatten. NRK lar ham uttale seg på vegne av miljøorganisasjoner i Norge, til tross for at Zero fungerer som en lobbyorganisasjon for næringslivet.
Tillegg til klagen: Skjev og mangelfull dekning av vindkraftsaken rettet direkte mot barn og unge
Om lag syv måneder har gått siden vi sendte vår klage til Kringkastingsrådet. I mellomtiden har vi registrert at NRK gjentatte ganger har henvendt seg til barn og unge om vindkraft på en, etter vårt syn, klanderverdig måte. Gjennom kanalen NRK Super, med tilhørende Snapchat, blir unge mennesker informert om vindindustri på ubalansert og til dels feilaktig vis. Blant annet har de unge seerne fått beskjed av NRK Supers programleder at de må velge mellom klima og miljø, noe som vitner om en manglende helhetsforståelse for allmennrikskringkastingens samfunnsoppdrag. Vi reagerer også på at NRK Super, gjennom Snapchat, fremstiller olje- og energiministeren som et offer for «konspirasjonsteorier», adressert fra vindkraftmotstandere: https://christinafjeldavlino.home.blog/2020/10/31/nrk-utpeker-naturverneren-til-folkefiende
Aksjon mot Øyfjellet-utbyggingen, 4. juni 2020. Er det ikke allmennkringkastingens oppgave å sørge for at landets innbyggere får tilstrekkelig informasjon om de pågående angrepene på samisk kultur? Foto: Tage Vedal
Oppsummering
Dessverre har NRK latt representanter for vindkraftindustrien være premissleverandører i klimadiskusjonen. Dette innebærer at naturødeleggelsene fra vindkraftindustrien har blitt systematisk underkommunisert og utelatt fra NRKs sendinger. I stedet har NRK bidratt til å få folk til å tro at vindkraftindustri er klimavennlig og i tillegg nødvendig for å nå målene om fornybar energi.
Kringkastingsrådet bør råde NRKs ledelse til å legge om klimastrategien slik at den også ivaretar miljø- og naturverdier. Det er avgjørende for helheten i klimasaken at naturvernets mange perspektiver ivaretas. Når kloden vår trenger tiltak som fokuserer på sammenhenger mellom klima og bevaring av naturmangfold og økosystemer, må NRK både opplyse og fremme klimadiskusjoner som imøtekommer denne helheten.
Vi mener også at Kringkastingsrådet bør befatte seg med de tette bindingene vi finner mellom vindkraftinteresser og ledende personer i NRK. NRK har et spesielt ansvar for å beskytte sin journalistiske integritet. Det er svært uheldig for statskanalens troverdighet at styrelederen har nære forbindelser til vindindustrien.
For at NRK skal etterleve sitt samfunnsoppdrag, forutsettes det at allmennheten får nødvendig kjennskap til sammenhenger mellom natur, miljø og klima. NRK plikter å opplyse landets borgere om vindkraftindustriens plass i energikomplekset, inkludert negative konsekvenser for landskap og økosystemer. Også det at mennesker får sine bomiljøer ødelagt og sin helse satt på spill grunnet vindkraftutbygging, må bli allment kjent. Innbyggere i Norge har rett til å bli informert om de enorme naturødeleggelsene som vindkraftutbyggingen forårsaker, og NRK har et spesielt ansvar for å spre denne kunnskapen.
Av grunner vi ikke kjenner til, ble den klagen vi sendte 28. mai 2020 ikke behandlet av Kringkastingsrådet. Etter anbefaling fra Stortingets familie- og kulturkomité, ber vi nå Kringkastingsrådet på nytt om å behandle klagen.
Med vennlig hilsen
Christina Fjeldavli for Motvind SørVest
Gunvor Slaatto for Motvind Oslo og Viken
Tønsberg/ Jessheim 07.01.2021
Aksjon mot Øyfjellet-utbyggingen, 4. juni 2020. NRK svikter sitt samfunnsansvar når folk flest forblir helt uvitende om hva vårt eget urfolk utsettes for. Foto: Tage Vedal
Kringkastingsrådet har mottatt din henvendelse, du har fått saksnummer KRA0004676.
Vennlig hilsen, Kringkastingsrådet
For videre kommunikasjon angående denne saken, vennligst svar på denne eposten.
Hva skjer med min henvendelse? Din henvendelse er i utgangspunktet lagt inn i dokumentene til møte 11.02.2021 09:00:00. Ikke alle henvendelser blir diskutert på møtene i rådet, men alle blir lest av rådets medlemmer og ledelsen i NRK.
Møtedatoene for rådet finner du her. Alle henvendelser til rådet sendes til medlemmene i rådet og ledelsen i NRK. En del av henvendelsene blir besvart av NRK.
Kopi av e-post fra Kringkastingsrådet 20. januar 2021:
Hei Christina Fjeldavli og Gunvor Slaatto
Din henvendelse fra 7. januar er mottatt og er blant dokumentene som sendes til de 14 medlemmene i Kringkastingsrådet og ledelsen i NRK i forkant av rådsmøtet 11. februar.
Vi har lest innlegget på nettsiden din, der du klager på at rådet ikke behandlet din første henvendelse om vindkraftsaken. Det er derfor greit å gjøre rede for rutinene for behandling av henvendelser til rådet.
Til hvert møte mottar rådet flere hundre, og av til flere tusen henvendelser. Det er praktisk umulig for rådet å behandle alle henvendelser i sine møter. Rutinen er derfor at rådets medlemmer melder inn hvilke saker de ønsker å behandle i hvert enkelt møte, valgt ut fra alle henvendelsene de har mottatt. Alle henvendelser blir lest av både rådet og NRKs ledelse, men det er de sakene som rådet selv velger ut som blir behandlet og besvart av NRK i møtene.
Rådets mandat er primært å diskutere det overordnede innholdstilbudet NRK gir publikum. Det gjøres gjennom to eller tre hovedtemaer på hvert møte. Eksempler på dette kan være NRKs dekning av stortingsvalg og kommune- og fylkestingsvalg, utenriksdekningen, NRKs dramasatsing og underholdningstilbud, idrett og sportsrettigheter, radio- og podkasttilbudet, tilgang til NRKs arkiver, nyhetstilbud for unge og mange andre temaer.
I tillegg skal rådet behandle innkomne henvendelser. Det foregår som forklart ovenfor.
Din henvendelse er som sagt med i dokumentene som sendes ut til rådet to uker før neste møte. Deretter melder rådets medlemmer inn hvilke saker de vil klagebehandle 11. februar. Det er klart senest tre dager før møtet. Dersom din henvendelse blir meldt inn som sak til behandling skal du få beskjed.
Christina fjeldavli 