Om havvind

Til: Olje- og energidepartementet

CC0_5561-2.jpg
“Dirigenten ved Runde”. Foto: Per Einar Rekdal

Motvind SørVests høringsvar på Olje- og energidepartementets «Forslag til forskrift om fornybar energiproduksjon til havs»

Olje- og energidepartementet la 2. juli fram et «Forslag til forskrift om fornybar energiproduksjon til havs». Det følgende er et svar på OEDs forslag, med Motvind SørVest som avsender. Motvind SørVest merker seg at departementet velger å bruke eufemismen «fornybar energiproduksjon» når det i realiteten dreier seg om vindindustri, som ikke i alle ledd er fornybar. Vi ser det som problematisk at forvaltningen bruker et slags reklamespråk hvor fakta skjønnmales. Å plassere vindturbiner rundt kysten av Norge vil føre til dramatiske naturinngrep. Selv om vinden i seg selv kan sies å være fornybar, er ikke installasjonene det. Det brukes miljøskadelige stoffer i produksjonsprosessen. Turbiner inneholder også giftstoffer som kan lekke ut i naturen, i tillegg til at det brukes farlige kjemikaler ved avising av propellene. Også frakten vil medføre utslipp og i tillegg produseres det massive mengder med avfall som man ennå ikke har noen plan for å håndtere. Vindturbinene er blinkende og roterende installasjoner som medfører stor helserisiko for både fugler, insekter, fisk, dyr og folk.

CC0_7819.jpg
Foto: Per Einar Rekdal

Konsesjonspraksisen til Norges vassdrags- og energidirektorat blir av seniorrådgiver Svein Grotli Skogen i Miljødirektoratet beskrevet som «slepphendt». «Det vi har gjort til nå, har vært for dårlig, det tror jeg vi kan si helt uten å diskutere», hevder han i et intervju med nettavisen for energibransjen, Energiteknikk, 17. juni i år. Grotli Skogen mener også at myndighetene har lært «forbløffende lite om fugl» gjennom de prosjektene som allerede er igangsatt. Hvorvidt det har skortet på evne eller vilje, vites ikke. Faktum er at fugleliv ikke blir tatt hensyn til. Heller ikke i «Forslag til forskrift om fornybar energiproduksjon til havs» har fugleliv vært et prioritert tema. Dette ser vi som en åpenbar mangel og en svakhet ved forslaget. Motvind SørVest mener at det forslaget som nå foreligger bør trekkes tilbake, fordi hensynet til natur og miljø ikke er godt nok ivaretatt. Hvis man skal utrede mulighetene for havvind, bør personer med mer miljøfaglig tyngde være delaktige i prosessen. Aktører som Norges Miljøvernforbund og Norsk Ornitologisk Forening bør bli hørt.

I dagens Norge blir mange viktige avgjørelser tatt uten at man i forkant har en balansert offentlig debatt. Vi er nå vitne til at myndigheter og næringsliv pumper ut propaganda hvor FNs klimapanels anbefalinger misbrukes på det groveste. Klimafryktprofitører pisker fram en slags panikkstemning for å legitimere ukloke og brutale avgjørelser. Advarslene som kommer fra FNs naturpanel underkommuniseres. Handler dette om at bevaring av naturareal ikke kan generere raske penger for den styrende eliten? Våre politikere spiller lydig på lag med storkapitalister, noen fordi de ikke skjønner hva som skjer, andre fordi de selv kan tjene på det. Som kjent er det nære bånd mellom næringslivstopper, kommunikasjonsbyråer og rikspolitikere i dette landet. Blant annet kan det nevnes at finansministerens egen bror forsøker å realisere et større vindkraftprosjekt i Rana. Norges Miljøvernforbund har avdekket nære forbindelser mellom NVE og TrønderEnergi, det famøse selskapet som i sommer har jobbet hardt med rasering av både Frøya og Sørmarkfjellet, i samarbeid med Stadtwerke München.

Representanter for Motvind-bevegelsen jobber nå med publisering av en bok basert på noen av de fem tusen høringssvarene Norges vassdrags- og energidirektorat fikk inn da forslaget til en nasjonal ramme for landbasert vindkraft ble lagt fram 1. april i år, et forslag som i sin helhet ble trukket bare uker etter at høringsfristen gikk ut. Kanskje orket man ikke å lese alle høringssvarene? Kritikken mot NVEs konsesjonspraksis er jo flengende, og med god grunn. Flere av høringssvarene inneholder solid dokumentasjon på at NVE ikke vektlegger hensynet til naturmangfold eller miljø når beslutninger tas. Å gi konsesjon til bygging av vindindustri på Andmyran er naturligvis ikke klimavennlig eller naturvennlig, uansett hvordan man vrir og vender på det. De fleste vet at myrer og gammel skog binder drivhusgasser. Andmyran er i tillegg en viktig rasteplass for trekkfugl. Slike grelle eksempler bidrar til å tydeliggjøre hvor misvisende den grønne retorikken kan være, når den brukes av instanser som prioriterer kortsiktig gevinst fremfor langsiktig og ansvarlig forvaltning. Sverre Sivertsen, tidligere kommuniksjonsdirektør ved NVE skriver: “Den tenkepausen som myndighetene er blitt tvunget til av vindkraftmotstanderne, må føre til en full gjennomgang av alle sider ved vår framtidige kraftproduksjon. Vannkraft, solenergi, hydrogen, vindkraft på land og til havs må ses i sammenheng, og det må tas hensyn til mulighetene for energisparing. Samtidig må skatteregimet og støtteordningene gjennomgås og endres slik at alle energiformer får like vilkår.”

Også i havvindsaken viser NVE at det ikke blir tatt hensyn til natur eller fugleliv i konsesjonsprosesser. Konsekvensutredningen er ekstremt mangelfull, og alternativvurderingene mangler helt. Man kaster seg på en bølge, eller trend, uten å ha nødvendig forskning som grunnlag for avgjørelser som blir tatt. Når håndfast kunnskap mangler, er det mulig å bruke fantasi og empati for å forestille seg konsekvenser, men dette unnlater man også å gjøre. Det hele blir redusert til et slags merkelig regnestykke hvor enkelte momenter regnes med, og andre ikke. Naturen i seg selv blir ikke tillagt noen som helst egenverdi. Det handler bare om å utvinne mest mulig raskest mulig, uten tanke for konsekvenser.

CC0_1156
Foto: Per Einar Rekdal

Mange nordmenn har nok hørt om fuglefjellet Runde i Møre og Romsdal, hvor Per Einar Rekdals vakre lundefuglbilder er tatt. «Rundabranden i vest med høyeste punkt 294 moh. er Norges sørligste, store fuglefjell med et enestående fugleliv. Det finnes tre fuglefredningsområder på Runde, og ca. 100 km2 av havområdet rundt samt Grasøyane i øst er fredet. Over 240 arter er observert på Runde», kan man lese i Store Norske Leksikon. Det mange nok ikke vet er at NVE har gitt konsesjon til bygging av vindindustri i dette området. Norsk Ornitologisk Forening skriver: «Etter vår mening burde ikke konsesjonen vært gitt, med begrunnelse i at det planlagte vindkraftverket ligger midt i en svært viktig trekk-korridor både for sjøfugl- og fastlandsfugl. Kraftverket vil dessuten ramme næringssøkende fugler fra Sør-Norges eneste store fuglefjell, Runde.»

Det er ikke bare Norsk Ornitologisk Forening som er negative til Olje- og energidepartementets havvindplaner. Også fra fiskerinæringen kommer det kritiske røster. Eksempelvis forsøker nå Vest-Finnmark Kystfiskarlag å stanse OEDs planer om bygging av vindkraftverk på Sandskallen, like utenfor Sørøya i Vest-Finnmark. OED bruker i sin argumentasjon for utbygging en falsk klimaretorikk hvor de hevder at vindkraften vil kunne redusere klimaavtrykket til et gasskraftverk. Dette er omtrent like miljøvennlig som eletrifiseringen av norske oljeplattformer. Mange avslører nok dette som et spill for galleriet, og som triksing med klimatall. Vest-Finnmark Kystfiskarlag biter ikke på, og det gjør ikke Motvind SørVest heller. Grønnvaskingen er avslørt, så dette kan dere like gjerne slutte med, OED. Vær nå heller ærlige og innrøm at det dreier seg om raskest mulig inntjening til en liten elite, på bekostning av en næring som virkelig er bærekraftig om den drives forsvarlig, nemlig den tradisjonsrike fiskerinæringen.

CC0_0194-2.jpg
Foto: Per Einar Rekdal

Også Norges Miljøvernforbund har tatt et tydelig standpunkt mot havvind med dagens teknologi. Havvindindustri kan forstyrre både fisk og landdyr i havet, og kan påvirke hele økosystemet på måter det kan være vanskelig å forutse. Våre styrende myndigheter tar for lite hensyn til naturmangfoldet, noe som kan få svært alvorlige konsekvenser også for homo sapiens som art. I Miljømagasinet nr. 1, 2019, skriver NMF blant annet følgende om havvind: «Havvindturbiner lager […] lavfrekvent støy som forstyrrer bl.a. hval og andre store sjøpattedyr, som gjør at det kan bli kollisjoner med med båter og stranding med påfølgende død. Elekromagnetiske felt fra kraftkabler i havvindindustrianleggene ødelegger for navigasjonsevnen for ål, rokke, hai og andre sjødyr som bruker elektromagnetisme til å orientere seg. Fisk som gyter kan også bli forstyrret av havvindturbinene som ofte er planlagt i sentrale gytefelter. Lavfrekvent lyd (0,003-20 Hz), utenfor det hørbare området, opptrer både fra landbasert og havbaserte vindkraftverk, og vil skade mennesker og dyr som oppholder seg i nærheten, og som blir eksponert for støyen over lengre tid». NMF nevner i Miljømagasinet nr. 1 2019 jordvarme, havvarme, oppgradering av eksisterende vannkraftverk og geotermisk elproduksjon som spennende muligheter for fremtiden. I tillegg går det selvsagt an å innføre en del sparetiltak, da vi nordmenn er kjent for å sløse med strømmen.

Motvind SørVest mener, som NVEs tidligere kommunikasjonsdirektør Sverre Sivertsen, at vi trenger «en full gjennomgang av alle sider ved vår framtidige kraftproduksjon». Før det blir gitt nye konsesjoner, må det gjennomføres grundige konsekvens- og alternativvurderinger. Konsesjoner som er gitt på mangelfullt grunnlag, som i Møre og Romsdal (ved fuglefjellet Runde) bør snarest mulig trekkes tilbake. Motvind SørVest registrerer at forvaltningen, med våre styrende myndigheters velsignelse, har satt miljøkriminalitet i system. Vi ber om en uavhengig granskning av både OED og NVE. Konsesjonspraksisen bør vurderes i lys av straffeloven. Vi kan ikke ha det slik at Energiloven skal trumfe Naturmangfoldsloven, og særlig ikke når vi faktisk har kraftoverskudd i Norge. Når OED åpner for mer oljeleting i sårbare områder, viser jo også departementet med all mulig tydelighet at det ikke er hensynet til klimaet som er den drivende kraften. Da hjelper det ikke at man har lært seg klimaspråket.

På vegne av Motvind SørVest

Christina Fjeldavli

CC0_2757-2
Foto: Per Einar Rekdal

Kilder

https://www.un.org/sustainabledevelopment/blog/2019/05/nature-decline-unprecedented-report/

https://energiteknikk.net/2019/06/miljodirektoratet-vil-ha-bedre-fugle-undersokelser

https://www.nmf.no/wp-content/uploads/2019/10/Miljomagasinet-2019-1-Vindkraft-web.pdf

http://www.birdlife.no/naturforvaltning/nyheter/?id=2445

https://naturvernforbundet.no/naturogmiljo/kampen-om-sormarkfjellet-article39321-1024.html

https://snl.no/Runde

https://www.vol.no/nyheter/andoy/2019/10/24/%E2%80%93-R%C3%A5kj%C3%B8ret-p%C3%A5-Andmyran-20239683.ece

https://e24.no/energi/i/awKdP2/statkraft-norge-vil-ha-nok-stroem-i-aarene-fremover

https://explained.statkraft.no/artikler/2019/energi-har-vi-kraft-nok-til-a-mote-fremtiuden/

Til lille Jasmin

Jeg har fått lov til å gjengi Trond Danielsens gripende brev til nydelige Jasmin, snart to år. Brevet ble først publisert av Rana No, 28. oktober.

Foto av Trond Danielsen.jpg
Jasmin sammen med mamma Salimeh Yousefzadeh og pappa Mohammad Saadouni . FOTO: Trond Danielsen

Til lille Jasmin

Lille Jasmin. Vi er så forskjellig du og jeg. Du er en liten pike på nesten to år. Jeg er en gubbe som kunne vært din bestefar. Du er så velsignet uvitende om verdens ondskap. Jeg ser den hver gang jeg åpner en avis. Men noe er likt. Vi er begge født i dette landet.

Lille Jasmin. Jeg vet at du en gang vil lure på, hvorfor dine foreldre er mindre verdt enn mine. Mine foreldre het Klara og Harry. Gode norske navn. De symboliserer tilhørighet over lang tid. Den mamma og pappa heter Salimeh og Mohammad. Lille Jasmin. Din pappa var en gang soldat. Han sloss mot det undertrykkende presteskapet som ennå styrer Iran. Han klarte ikke å tilpasse seg hva andre sa han skulle tro på, hvordan man skulle kle seg og hva var lov til å si og mene. Så en dag måtte han brenne alle broer, og flykte fra alt han hadde kjært. Lille Jasmin. Noe han måtte reise fra, men som han aldri klarte å glemme, var ungdomskjæresten sin. Hun som ble din mor. Han reiste til Tyrkia. Det samme gjorde hun. Og de ble gift der. Men måtte reise tilbake til sine respektive hjem etterpå. Papirer å ordne skjønner du.

Lille Jasmin. Da din mamma kom hjem, så ble hun arrestert. Du skjønner det, at i Iran er det ikke lov å være glad i en som ikke klarer å følge urimelige lover. Den dag i dag klarer hun ikke å fortelle hva som skjedde i fengselet. Og kanskje klarer hun det aldri. Det er mye vondt som kan skje når mennesker ikke har en verdi. Særlig hvis man er kvinne.Lille Jasmin. Hun klarte virkelig å flykte. Og så kom hun hit til det trygge Norge. Her kunne hun leve sammen med mannen sin, og du ble skapt av den kjærligheten de har for hverandre. For slik er det Jasmin. Av kjærlighet ble du skapt. Og i kjærlighet skal du vokse opp.

Lille Jasmin. Så skjer det som er umulig å forklare. I alle fall for meg, for jeg forstår det ikke. Mammaen din fikk beskjed om at hun ikke kan bo her. At pappaen din er norsk statsborger, at du er det samme, og at dine foreldre har vært gift i 8 år, ja det er ikke nok. At Norge bryter menneskerettskommisjonen, er heller ikke grunn nok. Eller at barnekonvensjonen brytes med å ta mammaen din fra deg.

Lille Jasmin. Da jeg vokste opp, så var ikke Norge slik. Jeg vokste opp i et konservativt hjem. Men det var Erling Nordviks konservatisme. Jo Benkow og Rolf Presthus sin konservatisme. Og den var annerledes, fordi den sa at penger er viktig, men mennesker er viktigere. Denne konservatismen finnes ikke lengre.

Lille Jasmin. I mitt barndomshjem hadde vi mer enn de fleste. Men ikke så mye som alle har nå. Men allikevel har vi mindre å gi nå en da. Jeg kan ikke forklare deg hvorfor, fordi jeg skjønner det ikke. Jeg vet ikke hvorfor det er slik, at jo mer man har, jo mindre har man å gi. Både av penger og hjerterom.

Lille Jasmin. Jeg vet ikke om du får lov til å beholde mammaen din. Men jeg lover å prøve å hjelpe slik at du får beholde henne. Grunnen til det, er jeg klarer ikke å snu meg bort. Jeg vil kunne se deg i øynene å si at jeg prøvde det jeg kunne. Og kanskje viktigst. Fordi det er det rette å gjøre.

Lille Jasmin. Din mamma prøver å verne deg. Hun prøver å skjule sine tårer og sin angst. Hun vet hvordan det er å leve med redselen for at politiet en natt står på døra. Hun opplevde det i Iran, og hun opplever det her i Norge. Men enn så liten du er, så ser du. Og jeg tror du skjønner litt. Ikke hvorfor, men du skjønner at mamma er lei seg og redd.

Lille Jasmin. Din mamma koster ikke Norge noen. Alt hun trenger for å leve, får hun fra det som pappaen din tjener i jobben sin. Hun har ikke lov til å jobbe. Ikke at det ikke er bruk for henne. Siden hun har en bachelor i regnskap, er det nok mange steder hun kunne jobbet. Allikevel er hun ikke verdifull nok til å kunne bo her nord.

Lille Jasmin. Jeg tror ikke på noen guddom. Men jeg tror på menneskers godhet. Jeg tror at det er lov å ombestemme seg, når man skjønner at man tar feil. Jeg tror at vår trygghet er så stor, at den kan deles også med mammaen din. Det tror jeg, fordi jeg må tro det. En dag blir du voksen, og da vil du skjønne disse ordene. Da vil historiens dom vise hva som var rett. Jeg håper at din mor da kan tenke tilbake på denne dagen som en vond drøm.

Lille Jasmin. De kaller det snillisme. Hvordan kan egentlig det å være snill, bli brukt som et skjellsord? Hvorfor kan man være villig til å kjøpe noen velgere, når prisen man betaler er sin menneskelighet? Men politikere er ikke vonde. De har bare ikke sett din mammas tårer. De har ikke gjennomlevd hennes angst. De vet ikke engang at
hun er. De vet bare tallene.

Lille Jasmin. Jeg håper du en dag tilgir oss vår uvitenhet. Vår grådighet og kalde hjerter. Vår historieløshet om den dagen også vi trengte hjelp. Og mammaen din ber ikke engang om hjelp. Hun ber bare om å få lov å bli. Være trygg. Få lov til å tenke seg en fremtid. Selv finner jeg mening i Arnulf Øverland sine ord «Tilgi dem ikke. De
vet hva de gjør»

 

Takk, Frøya!

IMG_20191029_225320.jpg
Vardebrenning i Nessadalen på Frøya, 8. oktober 2019. Foto: Jan-Egil Eilertsen

Takk, frøyværinger, for det djerve forsvaret av stillheten, lyngen, myrullen, storspova, smølalirypa. Det er ikke noen selvfølge, vi ser jo det. Hubroen står ikke høyt i kurs for en saksbehandler på oppdrag fra NVE. Fredede fugler er brått fredløse, og stortingsflertallet tier, stikker hodet i sanden, rugende på livsløgner som har vokst seg større enn signalbygg i Bjørvika.

Takk, frøyværinger, for kjærligheten som utholder alt. Takk for at dere våger å stå der med tomme hender og åpent blikk når katastrofen rammer, når turbokapitalistene kolonialiserer landet, med gravemaskiner, sementblandere, sprengstoff og grønne avlatsbrev på innerlommen. Takk for at dere åpnet øynene mine. Takk, frøyværinger. Dere representerer det beste i oss.

Landsmoderens klagesang

IMG_20191028_195820.jpg

Kan dere ikke forsøke

å være litt fornøyde?

Her går jeg på jobb hver eneste dag

og gir alt jeg har

for å please andre

med CO2-kvoter,

oljeleting i korallrev,

turbiner i fugletrekk

og opprinnelsesgarantier

som skal redde det fuckings klimaet

på toppen av det hele. 

Give me a break,

slutt å klage på meg,

bortskjemte nordmenn!

Dere har fått billig kjøtt og flybilletter,

så hva er problemet?

Kan jeg ikke for én gangs skyld

få spise hubroegget mitt i fred?

Slutt å tro at jeg er et overmenneske!

Landsmoderen er bare

en helt vanlig marionett

som vil nyte noen få privilegier,

ok?

 

Stilling ledig: Gnore-minister

Gnores statsminister har dessverre blitt avslørt som marionett for kapitalistiske krefter i egen omgangskrets, og Mor Europa søker derfor hennes arvtager. Vi tilstreber genetisk mangfold i organisasjonen. Kameleoner og muldvarper oppfordres derfor til å søke. Det stilles ingen krav til faglige kvalifikasjoner, da personlige egenskaper uansett vil bli vektlagt. Vi ser etter en fleksibel, endringsvillig og jovial medarbeider uten ryggrad. Erfaring med misbruk av klimaretorikk er en fordel, men ikke noe krav, da den rette kandidaten vil få opplæring av miljøstiftelsen Zoro.

Gnore er en av våre mest innbringende kraftkolonier. Som statsminister i Gnore vil du ha som hovedoppgave å overføre koloniens ressurser mest mulig effektivt via kabler, tankskip og trailere. Lokalkunnskap kan være en fordel, men er ikke noe krav, da vi uansett tar oss raskt til rette. Arbeidsspråket er gebrokken engelsk eller skoletysk. 

Gnores lokalbefolkning preges av naivitet og har sittet i godstolen med fjernkontrollen siden åttitallet. Imidlertid har vi i løpet av de siste månedene vært vitne til flere tilfeller av radikalisering. For Gnores nye statsminister vil det være en prioritert oppgave å slå ned på dette, i samarbeid med de lokale høyvannsbuksene.

Er du full pågangsmot, kåt på deg selv og uten skam i livet? Ønsker du å bidra til å effektivisere utvinningen av Gnores ressurser? Da er du kanskje vår nye Gnore-minister.

Ta kontakt med Mor Europa for nærmere opplysninger.

Bubo Bubo med egen YouTube-kanal

Bubo Bubo er lei av alt snakket om opprinnelsesgarantier og grønne sertifikater. Hubroen gidder ikke lenger å legge skjul på at turbinmigrenen har blitt kronisk, og dermed er det ikke annet å gjøre enn å legge om livsstilen. Riktignok har Erna en stilig kåk, det er ikke det, men komfort og luksus er ikke alt. Planen er å nå henge mer med helt vanlige sapiens-ungdommer, og hva passer da bedre enn å ha sin egen YouTube-kanal? Ingenting. Ingenting passer bedre enn å bli youtuber hvis man vil vinne dagens ungdom, og etter hvert: halve turbinriket. Planen er å bli å invitert til å være med på Kjendis-Farmen, Skal vi danse og lignende kvalitetsprogrammer, for store, tettsittende øyne da vel kan umulig være en ulempe når poengene skal deles ut? Hvem vil ikke gi stemmen sin til en rødlistet fugl?

Ønsker du å bistå i arbeidet med å utrydde smølalirype og hubro?

Brage Sæther, crop, 27.10.19.jpg
Som leiesoldat hos oss kan du bidra til irreversible naturødeleggelser. Foto: Brage Sæther

LEIESOLDAT SØKES

Forskerne ved Klimafryktinstituttet har aldri før vært så tydelige: Naturmangfoldet  reduseres. Høyere forbruk og raskere rasering er nødvendig for å fylle de rumlende magene til våre toneangivende investorer. Leiesoldat-Etaten i Trøndelag baner nå vei for et irrgrønt skifte på syre, og søker nye medarbeidere.

Leiesoldat-Etaten inngikk nylig et forpliktende samarbeid med TrøskeEnergi (30 %) og StasiWerke (70 %), og vi ser oss derfor nødt til å utvide troppene. Som leiesoldat hos oss vil du få varierte arbeidsoppgaver. Den ene dagen stjeler du en hjerteformet hengelås, den andre dagen kaster du en skjeggete naturverner på glattcelle, alt for å grønnvaske et kapitalistisk regime som betaler raust for hjelpen, solid støttet av miljøstiftelsen Zoro, i samarbeid med meieriproduktgiganten Zine.

Vi ser etter deg som ikke klarer å skille mellom propaganda og forskning, deg som er lett å manipulere, deg som liker å herse med vanlige folk.

Ønsker du å bistå i arbeidet med å få utryddet smølalirypa og hubroen? Drømmer du om å stjele et toalett? Da er du kanskje den leiesoldaten vi leter etter.

Se våre nettsider for nærmere informasjon.

Leiesoldat-Etaten i Trøndelag

“Der jeg har gått fjellturer i urørt natur, skal det nå bli vindmøllepark. Uvirkelig.”

IMG_20191027_101420.jpg

Tusen takk til Aftenposten som har publisert dette fine debattinnlegget! 

Elise Nygård Thorseng, du er herved invitert til Litteraturhuset 4. april 2020, til filmvisning, konsert med Trestammen og foredrag om naturmangfold til lands og til havs. Hvordan vindindustri påvirker naturmangfold blir selvsagt også et tema. Du vil få en mer formell invitasjon når programmet er spikret, men hold gjerne av datoen allerede nå, dersom du tenker at dette kan være interessant for deg. Ungdom og unge voksne er hovedmålgruppen for arrangementet, så det vil selvsagt være rusfritt. Du kan gjerne ta med dine foresatte og noen venner. Håper å se deg💚

På vegne av arrangementskomitéen Christina Fjeldavli

Hvorfor ødelegger vi det vi vet vi ikke kan leve uten?

Tekst og foto: Alette Sandvik (gjengitt etter avtale)

Hvis du leser hele teksten så får du vite hva Einstein mener om den norske vindkraftindustrien. 

FB_IMG_1572093583500
Foto: Alette Sandvik 

Dagens bruk og forvaltning av natur er det motsatte av bærekraftig. Hvis alle skulle levd som oss nordmenn så ville vi trengt fire jordkloder. Men det finnes bare en jordklode og den deler vi med millioner av andre arter, som har like stor rett til å leve her som oss.

Vi vet at klimakrisen og naturkrisen vi nå står midt i er menneskeskapt. Vi lever liv som påfører annet liv betydelig skade og reduserer samtidig fremtidsmulighetene for enormt mange arter, inkludert oss selv. Men hvordan har vi havnet i dette uføret?

Et svar kan være at mennesket har fjernet seg så mye fra naturen at mange ikke opplever seg som en del av den lengre. De har fortrengt dette sårbare avhengighetsforholdet. Bevisstheten om naturen har skiftet gjennom historien. Det er grunn til å anta at urtidsmenneskene hadde en umiddelbar tilhørighet til natur og derfor også en oppfatning av seg selv som del av et større hele i naturen. Det moderne mennesket lever derimot med en bevissthet om naturen som noe adskilt fra mennesket, noe vi kan klare oss uten, noe farlig som vi må temme, noe skremmende som vi ikke kjenner. Dette natursynet ser vi gjenspeiler seg i politikk, i forvaltningsplaner, i antallet ville dyr vi tar livet av år etter år, og måten vi snakker om de andre artene på. Vi ser det også i måten vi nå forsøker å «redde klimaet» på ved å bygge ned og ødelegge intakte naturområder med vindkraftindustri.

FB_IMG_1572093586563.jpg
Sørmarkfjellet i Flatanger. Her råder ikke lenger freden. TrønderEnergi bygger vindkraftverk på hele dette fjellplatået. Foto: Alette Sandvik

Kløften mellom mennesket og naturen vokser seg stadig større. Samtidig ødelegger vi det som kunne vært en redning tilbake til en naturvennlig livsstil, nemlig hel natur der de naturlige rytmene ikke er bundet av sivilisasjonens jerngrep.

Kanskje er Nord-Skandinavia en av få plasser i Europa der man fortsatt finner en siste rest av mennesker som fortsatt føler en sterk tilhørighet til naturen. Da er det kanskje ikke så rart at det er nettopp her motstanden mot vindkraft i inngrepsfri natur er størst.

De menneskeskapte klimaendringene er et resultat av det samme hastverkssamfunnet som fører til psykiske lidelser og sykdom hos mennesket. Et løpsk klima og et stadig økende tap av natur er begge resultater av et ressursforbruk som har løpt løpsk.

FB_IMG_1572093593328.jpg
Foto: Alette Sandvik

 

FB_IMG_1572093595664.jpg
Foto: Alette Sandvik 

Klodens febertilstand bør føre til alvorlig selvgranskning, heller en leting etter teknologiske løsninger som gjør at vi kan fortsette som før. Klimakrisen kan aldri løses gjennom å sprenge fjell, rasere natur og fylle opp mange hundre fjellområder i Norge med stål, plast og roterende søppel. Klimakrise og naturtap henger sammen – og må løses gjennom rettferdighet, solidaritet, medmenneskelighet og omsorg for natur – og dyr.

Atmosfæren blir ikke omgjort til svovelsyre og hele Norges natur blir ikke omgjort til en livløs ørken om vi ikke bygger vindkraftanlegg i de siste restene av intakt fjellnatur. Det er energiselskapene som nå gjør naturen i Norge ugjenkjennelig, ikke klimaendringene. Det som sikrer norsk natur og dyreliv mot kommende klimaendringer er nettopp at artenes leveområder blir ivaretatt. Vi må gi naturen rom. Vi må trekke oss tilbake i mange områder, ikke ta hele landet i bruk som er mottoet til både Høyre og Senterpartiet.

FB_IMG_1572093580830
En vakker medskapning som også ønsker å leve. Foto: Alette Sandvik

Vi har fra før Europas beste forsyninger av fornybar energi gjennom vannkraften. Etter hundre år med kraftutbygging har to tredeler av de store norske vassdragene blitt regulert. Sju av de ti høyeste fossene er bygd ut. Og likevel er ikke dette nok. Vi hadde virkelig forutsetningene for en bærekraftig fremtid i Norge. Med ansvarlige og kloke politikere kunne vi ha oppgradert eksisterende vannkraftverk og satset stort på energieffektivisering. Men dagens regjering har ikke ønsket en slik utvikling. De har hatt en agenda de siste årene; tjen mest mulig penger på norsk natur og norsk dyreliv. «Bygg ned og selg ut» har vært mottoet. Vi ser nå de grelle resultatene av et styresett der politikere prioriterer å gi velgerne hyttelandsbyer, fri scooterkjøring, billig kjøtt, bensin og sprit for å bli gjenvalgte.

Det finnes ingen kvikk fiks til en naturvennlig fremtid som ikke fører oss enda nærmere stupkanten. Et av de virkelig store problemene i dag er at man har lagt hele fremtiden i hendene på kapitalistene. Mens det norske folk har kost seg gjennom Derrick og Senkveld, og etterhvert Skavland og Nytt på Nytt, så har noen jobbet jevnt og trutt for å sikre sitt eget fremskritt. Den globale kapitalismen tvinger frem maksimal utnytting av naturressursene, og det er den vi nå ser resultatene av i Norge. Den teknologiske utviklingen muliggjør denne utarmingen av naturen. Samtidig er teknologien også med på å fjerne menneskene mer og mer fra den naturen som vi alle er så avhengige av.

FB_IMG_1572093591040.jpg
Foto: Alette Sandvik

Det har bare vært fem masseutryddelser på jorden de siste 450 millioner år. Det er helt naturlig at arter dør ut, men nå dør de ut i en hastighet som er flere hundre ganger raskere enn det som er «naturlig». Verden er nå inne i den sjette masseutryddelsen og det er ikke kollisjon med en diger asteroide som er årsaken til denne pågående naturkatastrofen – det er mennesket.

Vi er sosialiserte i en menneskesentrert kultur der andre arter blir tilkjent verdi etter hvordan vi mennesker kan nyttiggjøre oss av dem, eller identifisere oss med dem. Hunder og hester blir sett på som mer verdt enn frosker og grevlinger. Dyr som har store øyne og ligner på små sårbare menneskebarn blir sett på som mer verdt enn de vi synes er heslige og stygge. Alt er underlagt oss mennesker og alt som finnes som vi tror vi ikke har bruk for, kan skytes og fjernes. Vi må bekjempe denne ekstreme menneskesentrerte verden for å snu utviklingen i en mer natur – og miljøvennlig retning. Først når vi erkjenner at naturen har egenverdi og at vi ikke har rett til å utrydde andre arter for vår egen kortsiktige fornøyelse og dumskap – da kan vi kanskje bremse den økologiske katastrofen som nå er et faktum.

Einstein sa at enhver intelligent dåre kan lage alt større, mer komplisert, bråkete og ødeleggende. – Men det krever ekte genialitet og mye mot for å føre noe i denne verden i den motsatte retningen. Mot mindre, enklere, stillere og mer fredfylt.

Jeg tror han var så fremsynt at han tenkte på vindkraftindustrien.

FB_IMG_1572093603526