Avlat mot turbinstøy

VG, søndag 29. november 2020

Åpent brev til helseminister Bent Høie i VG

Rev 19.10.2020. kl. 05.15

Til helseminister Bent Høie

Helse- og omsorgsdepartementet

Avlat mot turbinstøy

VGs reportasje «De hemmelige støyavtalene», publisert 10. oktober, røper en praksis som bør få alarmklokkene til å ringe for fullt i Helse- og omsorgsdepartementet. Det viser seg nemlig at vindkraftutbyggere betaler norske innbyggere for å leve med helseskadelig støy. I bytte mot en engangssum på kr. 500.000 har naboer til det som skal bli Tysvær vindkraftverk skrevet under på at de aldri vil klage over støyen. Ei heller kan de klage over andre ulemper ved å bo nær et vindkraftverk. Om de skulle selge eiendommene sine, kan eventuelle nye eiere heller ikke klage. Konsesjonsgiver Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), som er underlagt Olje- og energidepartementet, har ingen motforestillinger mot at vindkraftutbyggere betaler avlat på forskudd, til tross for at folks helse står på spill. Kan helseministeren akseptere at vindindustrien kjøper seg fri fra sitt ansvar på denne måten?

NVE setter 45 dB Lden (day-evening-night) snitt som øvre støygrense for vindkraftverk nær bolighus. Det opereres med røde, gule og grønne soner. 45 dB Lden-grensen regnes som gul sone. 2012- utgaven av NVEs «Veileder for støyretningslinjer» har et eget avsnitt som omhandler plagegraden i gul sone, hvor man kan lese følgende: «Det er viktig å merke seg at en del personer kan være plaget av støy også innenfor gul sone. Ved anbefalt ekvivalentnivå vil gjennomsnittlig plagegrad for de fleste kildene ligge rundt 25 % ved nedre grense til gul sone. Ved dette nivået kan rundt 10 % av befolkningen ennå være sterkt plaget. Ønsker man i plansammenheng å oppnå en høyere miljøkvalitet enn dette, må det settes strengere krav.» I januar 2013 ble dette avsnittet i sin helhet fjernet fra NVEs veileder, uvisst av hvem. Utbygger blir ikke lenger veiledet til å ta hensyn til folks helseplager innenfor gul sone.

Å bli utsatt for hørbar støy fra vindturbiner kan gi flere typer helseskader som følge av opplevd stress. Summeringseffekten av stressorer er en kjent årsak til mange typer lidelser, både somatiske og psykiske. Jo lenger man utsettes for ukontrollerbare stressorer, som hørbar støy, jo større er sårbarheten for stressutløst sykdom. Eksempler på lidelser som kan utløses av stress, er hjerte- og karsykdommer, angst, depresjon og kreft. Støyforurensning fører til en generell svekkelse av kroppens immunforsvar, jf. sårbarhet-stress modellen (Zubin 1970). Det er verdt å merke seg at subjektiv opplevelse av uønsket lyd kan forverre opplevd smertetilstand.  

I tillegg til hørbar støy, vil naboer til vindkraftverk måtte leve med såkalt infralyd, eller lavfrekvent støy, fra 20 Hz og lavere. Dette er ikke-hørbar støy med lang bølgelengde. De lange lydbølgene går gjennom flere meter tykke husvegger. De vibrerer med indre organer i kroppen, og med gjenstander innendørs. Dette kan kjennes i kroppen som en indre uro. Effekten er ukontrollerbar, og kan utløse høy grad av stress over tid. Selv om helserisikoen ikke er tilstrekkelig dokumentert, antas det med sikkerhet at infralyd kan utløse nevrologiske skader, som økt forekomst av Meniere og migrene, samt hjerterytmeforstyrrelser. Vindindustriområder er derfor utstyrt med fareskilt for pacemaker-brukere. Både infralyd og hørbar støy kan føre til søvnlidelser, og sjansene for å bli plaget øker mest sannsynlig når man utsettes for begge deler. Mennesker som utsettes for infralyd vil få søvnens REM-fase redusert med gjennomsnittlig åtte minutter per natt.

Det er en kjensgjerning at andre lands myndigheter stiller betydelig strengere krav til både grenseverdier og støyskjerming enn det norske myndigheter gjør. I delstaten Bayern, i Tyskland, kan det eksempelvis ikke settes opp vindturbiner nærmere enn 10 ganger turbinhøyden. I Norge tillater myndighetene en avstand på 4 ganger turbinhøyden. Tyskland tillater 50 dB (A) støy fra klokken 06-22 og 35 dB (A) fra 22-06 i boligområder. Danmark har støygrenser 42 dB (A) ved 6 m/s vind og 44 dB (A) ved 8m/s. 3 dB representerer en dobling i lydenergien.

I en studie fra Ontario i Canada der 67 personer i husstander nær vindkraftverk er intervjuet, så har 28(42%) forlatt sine hjem (C. Krog, 2020). Av de gjenværende, vurderer 31(46%) å gjøre det samme. Både i Canada og i USA har huseiere forlatt husene sine med nøkkelen i døra. Bankene står da igjen med både huset og lånet. I håp om å redde helsa, velger folk å gi slipp på egen bolig. Det er ikke vanskelig å forutse at det samme kan komme til å skje i Norge. Vanlige norske innbyggere har imidlertid ingen mulighet til å rømme fra gjelden sin. Er du så uheldig at det bygges ut vindkraft nær boligen din, vil den synke i verdi. Kanskje synker verdien så mye at du blir sittende som gjeldsslave også etter at du har solgt huset.

At vindkraftindustrien rammer folks identitet, livskvalitet, helse og økonomi bør bekymre helseministeren og mane til handling. Det er uforståelig at norske myndigheter så langt har unnlatt å innhente kunnskap fra land med flere års erfaring med vindindustri.

1. januar 2020 ble ansvaret for støyforurensning delegert til kommunenivå. Lite har blitt gjort for å bygge opp den nødvendige støykompetansen i kommunene. Flere kommuner opplever også å bli overkjørt gjennom bruk av statlig plan. Føre var-prinsippet blir ikke fulgt, noe som har ført til den ene negative overraskelsen etter den andre for naboer til vindkraftverk. Etter VGs avsløring 10. oktober må landets helseminister være kjent med de mange helserisikoene forbundet med det å leve i nærheten av vindturbiner, og vi forventer at han handler deretter. Bent Høie kan ikke stilltiende godta at folk blir lokket, eller presset, til å skrive under på avtaler hvor de frasier seg retten til å klage på helseskadelig støy. Vi forventer at landets helseminister snarest tar tak i vindindustriens uetiske avlatspraksis.

Steven Crozier, fastlege

Christina Fjeldavli, lektor

Solveig Løchen, psykolog

Gunvor Slaatto, fysioterapeut og pedagog

Kilder

Krogh, C. , McMurtry, R. , Johnson, W. , Dumbrille, A. , Alves-Pereira, M. , Punch, J. , Hughes, D. , Rogers, L. , Rand, R. , James, R. , Ambrose, S. and Gillis, L. (2020) Wind Turbines: Why Some Families Living in Proximity to Wind Energy Facilities Contemplate Vacating Their Homes: An Overview of Findings. Open Access Library Journal7, 1-17. doi: 10.4236/oalib.1106443.

Det er ikke etnisk rensing

Det er ikke etnisk rensing vi driver med
Nei
Etnisk rensing er slikt de driver med andre steder, i Bosnia og Kosovo
Så selv om Store norske leksikons definisjon av etnisk rensing sammenfaller hundre prosent med det vi gjør, som er å ta landområder fra en etnisk minoritet
så skal du ikke komme her og påpeke det
Nei
Da kommer de sinte damene
ledertroikaen øverst i det miljøindustrielle kompleks
kommer på banen med skarpe irettesettelser, for vi skyter ikke med skarpt, vi naturvernere. Nei, vi spiller på lag med de store og mektige
Som et ulydig barn får du skjenn og dask på lanken
for det er ikke pent å si det rett ut
å si det akkurat som det er
Det må du ikke gjøre
for det gjør så vondt
Vi kan ikke tolerere det
Vi velger å kalle det “skivebom”
og stempler deg som “melodramatisk”
for da slipper vi å ta det du skriver på alvor
Den trinne damen med det lyse håret
Hun vil bare ha alle med på dugnaden
for å nå bærekraftmålene
Det er ikke etnisk rensing det vi driver med
Du tar feil, du tar feil
Du går langt over streken, eller for å si det på godt norsk: SHUT THE FUCK UP

Den brysomme definisjonen av etnisk rensing som fremdeles ligger der inne på Store norske leksikon og sjikanerer oss,
den må vi få gjort noe med
for det er ikke etnisk rensing som foregår når Staten går inn som partshjelp for Fosen Vind i høyesterett

Store norske leksikons definisjon av begrepet etnisk rensing:

“Etnisk rensing, betegnelse for å fordrive en folkegruppe fra et nærmere angitt landområde ved hjelp av tvangsmidler, press eller frykt. […] Selv om begrepet er nytt, er innholdet gammelt. Det finnes mange eksempler gjennom historien på hvordan en folkegruppe med maktmidler har fjernet én eller flere andre grupper, for selv å ta deres territorium i besittelse.

Det finnes en rekke tilfeller på at kolonisatorer med vold har fordrevet urbefolkningerden amerikanske urbefolkningen, indianerne, er kanskje de mest kjente.”

Artikkelforfatter: Dag Einar Thorsen, FØRSTEAMANUENSIS I STATSVITENSKAP, UNIVERSITETET I SØRØST-NORGE

Kilde: https://snl.no/etnisk_rensing

Spøkelseshuset

Skulle du slumpe til å slentre forbi Spøkelseshuset, en sein oktoberkveld, så kom ikke med knep, krav om knask, eller pek. Skjell ingen ut for å være fitte eller forræder, for det må være lov. Krev ikke knask og prøv ikke med knep. Gå ikke over streken, ditt radikaliserte høyreekstreme krek.

Det er i Spøkelseshuset de bor, disse som kan knep. De gjør det i smug, i stasbyggene sine og i maktens korridorer, for noe lobbyregister trenger vi ikke, slik vi stoler på hverandre i dette landet, slik det siger frem.

Knark og knask har de skuflet i seg, nok for syv liv i Spøkelseshuset, for det er ingen som har magemål. Ingen sier noen gang at de er mette, eller at de har fått nok.

Når skjelettene i skapet viser seg, er det nesten ingen som legger merke til det, for se der kommer den trinne, lyshårede med dukketeateret sitt. Samlet står vi sammen og fokuserer på vår egen CRP. Når maskene festes med strikk bak ørene, er det uansett umulig å se lenger enn nesa rekker, for det dogger på brilleglassene, særlig i minusgrader.

Vi går i minus nå. Så mye knask har de tyllet i seg, i Spøkelseshuset, at det er ikke noe igjen av arvesølvet, bare en enslig edderkopp sitter igjen på kistebunnen. Hvite vidder så langt øyet kan se, kan du bare glemme, det finnes ikke jomfruer nå, ingen inngrepsfri natur. Overgrep er det nye inngrepet. Det er derfor vi kaller det knep.

Tenk for et knep, tenk for et pek, å vingeklippe den siste hubroen, å knerte den siste smølalirypa, å ødelegge de siste reinbeitene, etter først å ha solgt det inn som klimatiltak.

Om knarkene avsløres eller ikke, hvem bryr seg? Knepet var vellykket. Knasket er inkassert, gjennom de grønne subsidiene, gjennom nettleien, gjennom gunstige avskrivningsregler. Gud, for et knep, for et grusomt grep! Nå kan den unge damen med de runde, lyseblå øynene angre i beste sendetid, så blir hun kanskje valgt inn på nytt. Ja, for det er synd på henne som ble kalt stygge ting. Slik kan vi ikke ha det. Vi må behandle hverandre med respekt.

Kom ikke her og tro at du kan kreve knask eller true med pek. I Spøkelseshuset fant de opp knep. Det er du som er knasket.

The prey

Poem by Dag Máhtenjárga

Dáhpeluoakta is the name
of the land where I live
bay of murderer
-an eon past;
still you may see
when the moon is right
the bay all bloody
-on wintery nights

I witness daily
the deadly fight
between predators
and prey, in the dead of night

I’ve never witnessed
the heinous fight
between wings of turbines
and preys in flight

which would you reckon
the murder most fowl;
the wings of a turbine
-or the claws of an owl?

Illustration: “Bubo Bubo”, by Christina Fjeldavli

«God dag, mann! Økseskaft!» fra Naturvernforbundets generalsekretær

«God dag, mann! Økseskaft!» fra Naturvernforbundets generalsekretær

Bildetekst: Hva skjer med naturen når idealistiske ungdommer føres bak lyset og ender opp som talspersoner for en kynisk industri?

Maren Esmarks tilsvar på min kronikk «Om forbrytelser i vindkraftsaken» minner meg om eventyret  «God dag, mann! Økseskaft!». Naturvernforbundets leder åpner friskt med å påstå at jeg fremsetter «feilaktige beskyldninger», men hva det «feilaktige» består i, blir ikke konkretisert.

Esmark bygger i sitt tilsvar opp en slags stråmannsargumentasjon hvor hun moraliserer og belærer med selvfølgeligheter, som at «[k]klimaendringer og tap av biologisk mangfold henger sammen», og at «vindkraft dessverre bare er én av mange trusler mot naturen». Esmark bruker også plass i tilsvaret til å skrive om Klimasøksmål Arktis, et søksmål jeg støtter. Hun påpeker videre at NU har tatt parti med representanter for samisk reindrift, noe jeg roser NU for i mitt innlegg. Hvorfor velger Esmark å konstruere meningskonflikter som ikke er der?

Selv om Natur og ungdom, i allianse med flere andre organisasjoner «vant kampen mot utbyggingene i Kalvvatnan og på Siragrunnen», blir det ikke riktig å hevde at NU «har stått i spissen mot naturødeleggende vindkraftutbygging i Norge». NU har vært en aktiv pådriver for vindkraftutbygging. I en kronikk datert 27.12.2012, signert av NU, Zero, Norwea og Småkraftforeninga, lyder den avsluttende konklusjonen slik: «Norsk fornybar energi må få lov til å nå sitt fulle potensial, det er det som er viktig i dag». Naturvernforbundets sentrale leder Silje Ask Lundberg, som i 2012 signerte dette innlegget i kraft av å være NUs leder, har så vidt jeg vet aldri tatt avstand fra denne uttalelsen. Jeg har heller ikke sett at NU har tatt avstand fra utspillet. Det å kreve at vindindustrien skal nå sitt fulle potensial er det motsatte av å stå «i spissen mot naturødeleggende vindkraftutbygging i Norge».

I mitt opprinnelige innlegg skriver jeg at NU «tviholder på en ikke-dokumentert forestilling om at vindkraftutbygging kan bremse global oppvarming, og at utbygging bør skje også før man har satt inn andre mulige tiltak, som energiøkonomisering, effektivisering av allerede eksisterende vannkraftanlegg og forskning på geotermisk energi.» Maren Esmark omformulerer teksten, men presenterer den likevel som et direkte sitat, gjennom bruk av både kursiv og gåsetegn: «Natur og Ungdom ikke først og fremst vil satse på energiøkonomisering». Naturvernforbundets generalsekretær demonstrerer her at hun ikke klarer å skille mellom sin egen formulering og et direkte sitat. Det stemmer at NU har fremsnakket energiøkonomisering. Imidlertid har ikke NU stilt krav om at effektive spareprogrammer skal iverksettes før man i det hele tatt vurderer nye naturinngrep.

«Når det gjelder klimaeffekten av vindkraft, så viser de beregningene som faktisk finnes at i de aller fleste tilfeller vil vindkraftverk være positivt for klimaet, gitt at energien erstatter fossilt brensel», skriver Esmark. Hun viser ikke til kilder, så det er umulig å vite nøyaktig hvilke beregninger hun her sikter til.

I et innlegg på NUs nettside datert 18.10.2020, gjengir NUs nåværende leder, Therese Hugstmyr Woie, organisasjonens innspill til det reviderte konsesjonssystemet for vindkraft på land. Woie skriver: «Når vi godtar inngrep fra vindkraft i dag, så må det være fordi det føres en svært ambisiøs klimapolitikk som krever fornybar energi forholdsvis raskt.» Med manglende strømsparingstiltak og oljeleting i Arktis fører norske myndigheter det motsatte av en «svært ambisiøs klimapolitikk». Likevel velger NU å oppretteholde sin vindkraftstøtte. Organisasjonen foreslår i sitt innspill til revidert konsesjonssystem for vindkraft på land «et hierarki for hensynene», hvor «konsekvensene for utrydningstruede arter og naturtyper, samisk næringsutøvelse og nærhet til nett må veies langt tyngre enn friluftsliv, estetikk og støy». At «friluftsliv, estetikk og støy» skal kunne nedprioriteres til fordel for vindkraftutbygging i norsk natur er vel ikke et syn Naturvernforbundets landsstyre deler?

Maren Esmark karakteriserer min kritikk som «smålige og direkte personlige angrep på ungdommen», som er «helt feil medisin for den utfordringen vi alle står i». Hun hevder at jeg går til «frontalangrep på Natur og Ungdom fordi de velger å se klima- og naturkrisen i sammenheng», og at dette er «skivebom». Det jeg kritiserer er NUs ukritiske promotering av vindkraftutbygging. I stedet for å diskutere realitetene i saken, velger Esmark å angripe budbringeren.

Naturvernforbundets sentrale ledelse har tidligere lagt sterke føringer for hvilke ord og begreper lokallagene kan bruke i vindkraftdebatten. Forsøket på å sensurere lokale naturvernere har blitt sterkt kritisert, både internt i organisasjonen, og utenfor. Lokallag som var tidlig ute med å forstå hvor naturødeleggende vindkraftutbyggingen er, har fått lite støtte fra sentralt hold, noe som har ført til at mange har meldt seg ut. Det finnes fortsatt sterk misnøye innad i organisasjonen på grunn av dette.  

Hovedtrekkene i Naturvernforbundets energipolitikk ble vedtatt på landsmøtet i 2013: https://naturvernforbundet.no/dette-mener-naturvernforbundet-om-energi/category2601.html. Her blir det blant annet vist til vindindustriens skadelige virkninger for friluftsliv. Dette står i skarp kontrast til NUs holdning om at friluftsliv, estetikk og støy ikke er så viktig at det skal kunne stoppe videre vindkraftutbygging. Hvordan kan da Naturvernforbundets generalsekretær forsvare vindkraftpolitikken til Natur og Ungdom?

Bildetekst: Vindindustri i Bjerkreim, Rogaland. Foto: Kaare Finbak

Kilder

https://ksu.no/artikler/kronikk/104103-om-forbrytelser-i-vindkraftsaken

https://ksu.no/artikler/leserinnlegg/104182-klimaendringer-og-tap-av-biologisk-mangfold-henger-sammen

https://www.nrk.no/ytring/fremtiden-er-fornybar-1.8337810

https://vefsnno.no/slike-smaalige-og-direkte-personlige-angrep-paa-ungdommen-er-helt-feil-medisin-for-den-utfordringen-vi-alle-staar-i/08.11-11:51

https://vefsnno.no/lognen-om-at-ofring-av-natur-skal-kunne-hindre-global-oppvarming-har-muliggjort-enda-en-forbrytelse-nemlig-tyveriet-av-ungdommers-engasjement/05.11-05:01

Om forbrytelser i vindkraftsaken

Bildetekst: Olav Rommetveit, leder for Zephyr som står bak vindkraftutbyggingen på Haramsfjellet, forsøker å legitimere sin virksomhet med påstander om at vi skal «nå klimamålene i 2030» og «være en ledende produsent av fornybar energi». Illustrasjon: Christina Fjeldavli

I Khaled Hosseinis roman Drageløperen (2008) møter vi Amir som blir født i Kabul på 1960-tallet. Den velstående faren, Baba, forklarer for sønnen at det kun finnes én forbrytelse, og det er tyveri. Drap er tyveri av liv. Løgn er tyveri av sannhet.  

Jørgen Åkre, styremedlem i Nei til vindkraftverk på Haramsøy, beskriver den pågående vindkraftutbyggingen på Haramsfjellet som «et ran av urørt natur», altså et grovt tyveri. På Haramsfjellet er det registrert 47 rødlistede fuglearter. Fjellet er også levestedet til et høyt antall arter uten rødlistestatus. Både rødlistede og ikke-rødlistede arter blir nå frastjålet sine leveområder. Folk på Haramsøya blir frastjålet nærnaturen sin, roen og stillheten. Også mye av boligverdien stjeles fra dem.

«Hvis du bare fokuserer på å løse klimautfordringene, risikerer du å ødelegge naturen», hevder Signe Nybø, som er forskningssjef ved avdeling for terrestrisk naturmangfold ved Norsk institutt for naturforskning (NINA). Ifølge NINAs omfattende oppsummeringsrapport «Karbonlagring i norske økosystemer», er syv milliarder tonn karbon lagret i norsk natur, noe som tilsvarer 500 ganger så mye CO2-ekvivalenter som Norge slipper ut av klimagasser hvert år. NINA har derfor konkludert med at det beste vi kan gjøre for klimaet er å spare naturen.

Olav Rommetveit, leder for Zephyr som står bak vindkraftutbyggingen på Haramsfjellet, forsøker å legitimere sin virksomhet med påstander om at vi skal «nå klimamålene i 2030» og «være en ledende produsent av fornybar energi» (Firdaposten, 30. januar 2020). Rommetveit unnlater å forklare hvordan industrialisering av Haramsfjellet i praksis skal kunne bidra til å dempe global oppvarming. Ifølge NINA er bevaring av natur vårt viktigste klimatiltak. Skal vi stole på oppdatert forskning om karbonlagring i norske økosystemer, har Rommetveit fremsatt uriktige påstander i sitt innlegg i Firdaposten 30. januar 2020. Hvis det virkelig lagres enorme mengder karbon i naturen, som NINA hevder, kan det umulig være klimavennlig å endevende myra, slik Stangeland gjør på Haramsfjellet, på oppdrag fra Zephyr. Uansett om Rommetveit tror på det selv eller ikke, må det regnes som et tyveri av sannheten å kalle vindkraftutbyggingen på Haramsøya for et klimatiltak.

Løgnen om at ofring av natur skal kunne hindre global oppvarming har muliggjort enda en forbrytelse; nemlig tyveriet av ungdommers engasjement. Idealistiske ungdommer har trodd på vindindustriens kommersielle klimanarrativ. Den ene etter den andre har latt seg fange, som fluer i et edderkoppnett. Det er vondt å innse at man har blitt frastjålet sannheten. Kanskje vil man i det lengste unnlate å innrømme det, både for seg selv og andre? Kan dette være en av grunnene til at Natur og ungdom ennå ikke har tatt et oppgjør med organisasjonens mildt sagt uheldige uttalelser i vindkraftsaken? 

«Natur og Ungdom krever at det blir bygd ut norsk vindkraft som produserer til sammen 20 TWh innen 2020», lyder det freidig på organisasjonens nettside i et innlegg datert 27. februar 2012, signert daværende sentralstyremedlem Stine Østnor. Av hensyn til andre arter «mener NU at vindparker som planlegges i områder med mange [min utheving] rødelista arter ikke burde bygges ut». Hvor mange rødlistede arter som må befinne seg i et område før NU vil kreve vern, blir det imidlertid ikke opplyst om.

I et innlegg datert 13. mars 2012 skryter NU av de grønne sertifikatene, en ordning organisasjonen bidro til å presse igjennom. Under overskriften «Grønt lys!» informeres det om at «de første vindmøllene finansiert med støtte av grønne sertifikater er oppe i drift og snurrer så det suser i Time kommune i Rogaland». Hvor mange rødlistede, og ikke-rødlistede, arter som mistet leveområdene sine da vindkraft ble bygget ut i Time kommune, ser ikke ut til å oppta NU i dette innlegget, som er ført i pennen av Kasper Sandal. «Kraftsituasjonen i Norge er helt fantastisk. Vi har aldri hatt noe å klage over, og vi kommer sannsynligvis ikke til å få det heller», spår han.

Gaute Eiterjord var leder for Natur og ungdom fra 2018-2020. 23. mai 2019 stilte han opp til et slags intervju på nettsiden til vindkraftutbyggeren Norsk Vind. «Klimaet trenger vindkraften», hevder Eiterjord i intervjuet. Han trekker frem utbyggingen av Høg-Jæren som et eksempel på et «akseptabelt prosjekt». Også Naturvernforbundet har vært positive til vindindustrien, men utbygging på Høg-Jæren advarte de mot allerede i 2003, i en uttalelse til Norges vassdrags- og energidirektorat datert 30. august. Under overskriften «Største naturinngrep på Jæren siden istiden» skriver Naturvernforbundet følgende:
«Søknaden fra Jæren Energi AS om å bygge inntil 40 vindmøller på Høg-Jæren, må avvises krever Naturvernforbundet i en uttalelse til NVE. Vindmøllene representerer det største enkelte naturinngrepet på Jæren siden istiden. Mølleparken vil [gi] betydelige svært negative inngrep i et verneverdig natur- og kulturlandskap med store kvartærgeologiske, botaniske og ornitologiske verdier.» Dette var altså «et akseptabelt prosjekt», ifølge NUs leder i 2019.

Therese Hugstmyr Woie overtok som leder for Natur og ungdom i januar 2020. I et innlegg på NUs nettside datert 18.10.2020, gjengir hun organisasjonens innspill til det reviderte konsesjonssystemet for vindkraft på land. Innlegget viser at NU fortsatt ser på vindkraftutbygging som et klimatiltak. Woie skriver: «Når vi godtar inngrep fra vindkraft i dag, så må det være fordi det føres en svært ambisiøs klimapolitikk som krever fornybar energi forholdsvis raskt.» Det å bygge ut vindindustri kan altså være et ledd i «en svært ambisiøs klimapolitikk», ifølge NUs doxa (virkelighetsoppfatning). Påstanden rimer dårlig med NINAs rapport «Karbonlagring i norske økosystemer», hvor det konkluderes med at det beste vi kan gjøre for klimaet er å la naturen være i fred. Av en eller annen grunn unnlater NU å ta denne forskningen innover seg. Organisasjonen tviholder på en ikke-dokumentert forestilling om at vindkraftutbygging kan bremse global oppvarming, og at utbygging bør skje også før man har satt inn andre mulige tiltak, som energiøkonomisering, effektivisering av allerede eksisterende vannkraftanlegg og forskning på geotermisk energi.

NU foreslår i sitt innspill til revidert konsesjonssystem for vindkraft på land «et hierarki for hensynene», hvor  «konsekvensene for utrydningstruede arter og naturtyper, samisk næringsutøvelse og nærhet til nett må veies lang tyngre enn friluftsliv, estetikk og støy». At Natur og ungdom vil skåne utrydningstruede arter og naturtyper, og i tillegg beskytte samisk reindrift, er selvfølgelig svært positivt. Det virker imidlertid svært lite gjennomtenkt når organisasjonen anbefaler at «friluftsliv, estetikk og støy» skal tillegges liten vekt.

«Hvis vi skal bevare friluftslivet slik vi kjenner det, er det viktig at de som vokser opp i dag også har et forhold til allemannsretten. Den er en viktig forutsetning for at naturen skal fortsette å være tilgjengelig for alle», sier Siri Meland, fungerende generalsekretær i Norsk Friluftsliv. Mener virkelig NU at allemannsretten skal vike og at vindindustrien skal få lov til å beslaglegge folks nærnatur? Mener NU at arter som lever i områder hvor det bedrives friluftsliv ikke har livets rett? Hvordan kan en organisasjon som har «Natur» i navnet ivre for en svært arealkrevende industri som fordrer massiv nedbygging av natur?

Estetikk er, ifølge Store norske leksikon, «tradisjonelt det område av filosofien som undersøker grunnlaget og lovene for det skjønne i kunsten og naturen. Begrepet brukes også om de oppfatninger og metoder som gjør seg gjeldende hos en kunstner eller håndverker i arbeid, eller når man bedømmer sanseinntrykk fra kunst, natur, ting, omgivelser, atmosfære, og så videre i forhold til skjønnhet. Estetikk i vid forstand reflekterer over vår sanselige måte å være i verden på.» Hvor tung er den estetiske kompetansen i NU? Har organisasjonens leder faglig grunnlag for å vurdere betydningen av estetikk?

Det tredje som blir foreslått nedprioritert er hensynet til støy. Kjenner NU til de ulike sammenhengene mellom hørbar støy, infralyd og diverse helseplager? Har NU kunnskap om hvordan støy og infralyd påvirker insekter, fugler, dyr og mennesker? Når NU skriver at de vil foreslå at hensynet til «friluftsliv, estetikk og støy» nedprioriteres, blir det lite gjennomtenkte også synlig i det språklige, for strengt tatt er det vel ikke «støy», men stillhet NU vil nedprioritere?

Olav Rommetveit i Zephyr lever av vindkraftutbygging. Han tjener penger på det. Jeg gjetter at Natur og ungdoms medlemmer i høyere grad er drevet av idealisme. Nå i 2020 er naturødeleggelsene synlige for alle som kan se. Dette er fakta som kan måles presist og dokumenteres fotografisk. Likevel velger Natur og ungdom å tviholde på sitt utdaterte standpunkt.

NUs leder gaper over mye når hun i én og samme setning vil nedprioritere både «friluftsliv, estetikk og støy». Er det i praksis et ran som foreslås her, et grovt tyveri fra planter, insekter, fugler og ville dyr? Mener virkelig NU at vi kan forsvare å stjele naturen fra våre etterkommere?

Det finnes bare én forbrytelse, og det er tyveri, ifølge Baba i Hosseinis Drageløperen. Har sannheten blitt stjålet fra de idealistiske ungdommene for mange ganger?

Kilder

https://www.smp.no/meninger/2020/05/25/%C2%ABOde-til-OED%C2%BB-21910321.ece

https://www.abcnyheter.no/nyheter/norge/2020/05/02/195674686/vi-kan-ikke-lose-klimaproblemet-forst-og-naturproblemet-etterpa

https://www.firdaposten.no/debatt/vindkraft/zephyr/dialog-om-vindkraft/o/5-16-373854

https://www.vindenergi.no/news/klimaet-trenger-vindkraften