Tina Brus vei i Tysvær

received_540050023614320Tekst og foto: Kathrine Bakkevig

Aksjonsgruppa Stopp Tysvær Vindkraftverk har omdøpt Herdalsvegen, som nå brukes som anleggsvei for vindindustrien, til Tina Brus vei. “I do it my vei”, lyder Brus røst i det fjerne. Hun lovet å komme til Tysvær før saken skulle opp til behandling, men brøt løftet sitt.

Broen på vegen vurderer vi å kalle Tinas Bru, eller alternativt Stamford Bridge. På Stamford Bridge stod slaget mellom den norske og den engelske kongen i 1066. I 2020 kjemper skjoldmøyer og vikinger i Tysvær MOT engelske Green Investment Group. Slaget står i Hersdalen.

440px-Valkyrie_by_ArboVi slåss for å beskytte fjellene, økosystemene, det biologiske mangfoldet, folkehelsen, hubroen, kongeørnen, havørnen, den fredede buttsnutefrosken og en sjelden elvemusling. Vi vil kjempe for å beholde vårt vakre fjordlandskap, som ble udødeliggjort av maleren Lars Hertervig. Skulle vi tape, blir konsekvensene katastrofale. Derfor gir vi ALT.

Kilder

Fotografiet av maleriet er hentet herfra: https://www.google.no/imgres

Motvind Norges faktaside om Tysvær-saken: https://motvind.org/tysvaer/

https://nkl.snl.no/Lars_Hertervig

 

 

 

 

 

Stilling som turbin- og distriktsminister utlyst

bst_vivi
Kolonistaten Gnore søker etter ny turbin- og distriktsminister. Er du kvinne, oppfordres du til å søke. Feminismelignende innslag er nemlig godt egnet til å forvirre potensielle motstandere. Illustrasjon: Christina Fjeldavli

Turbin- og distriktsminister søkes

Er du lei av maset om urfolk i Grunnloven og i internasjonale konvensjoner? Er du komfortabel med etnisk rensning av minoriteter? Irriterer du deg over samisk tale på tv og radio? Er du fullstendig blåst og uten skrupler? Da kan dette være jobben for deg.

Kraftkoloniregjeringen i Gnore søker etter ny turbin- og distriktsminister. Vi ser etter en politisk broiler, uten arbeidserfaring, uten skamvett, uten selvinnsikt, uten faglig innsikt og uten ryggrad.

For turbin- og distriktsdepartementet er systematiske lovbrudd et hovedsatsningsområde. Vi ser derfor etter deg som tør å bryte gjeldende lovverk, fordi du ennå ikke har forstått at du personlig risikerer å måtte stå til ansvar for dine synder, og unnlatelsessynder, i en fremtidig rettsprosess.

Nå i 2020 tar vi sikte på å bryte Grunnlovens § 108, som fastslår at statlige styresmaktene skal «leggje til rette for at den samiske folkegruppa kan tryggje og utvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv». Som turbin- og distriktsminister får du ansvar for å kolonisere samtlige reindriftsområder. Lykkes vi med å utradere reindriften, vil også flere av de samiske språkene stå for fall, noe som vil være svært positivt for effektiviseringen av kolonien.

En annen lov du vil få ansvar for å bryte, er Naturmangfoldlovens § 1. Her heter det at «naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur». Om vi skulle fulgt disse lovene, ville vi aldri kunnet åpne opp for den vindkraftutbyggingen som foregår i dag. Søkkrike individer, som tradisjonelt støtter kolonistyret, ville dermed gått glipp av milliardinntekter.

At urfolk irriterer og plager majoritetsbefolkningen er ikke særegent for Gnore-kolonien. Urfolk over hele verden har, i frimureraktig fellesskap, sørget for internasjonale avtaler for å beskytte egne særinteresser. Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (International Labour Organization, ILO) er FNs organisasjon for arbeidslivet. ILO-konvensjon nr. 169, som Gnore, ved en feiltagelse, har skrevet under på, er en folkerettslig bindende avtale utarbeidet for å gi urbefolkninger verden over et spesielt vern. Ifølge ILO-konvensjon 169, artikkel 13, skal landets styrende myndigheter respektere urbefolkningens «forhold til landområder og/eller territorier der de lever eller på annen måte bruker». Artikkel 15 fastslår at urbefolkningens «rett til naturressurser i deres landområder skal sikres spesielt». Hvis du som turbin- og distriktminister blir beskyldt for å bryte internasjonale konvensjoner, er det viktig at du likevel smiler- særlig i sosiale medier. Om du bare smiler pent nok, vil få merke at det skurrer.

Kvinner oppfordres til å søke. Kolonistatens strategi er å plassere unge damer på toppen i hierarkiet, som gallionsfigurer, da hvite forretningsmenn som pusher femti, seksti og søtti ofte foretrekker å operere mer i det skjulte. Du må tåle at naturvernere hamrer løs på deg, for formelt er det jo DU som har ansvaret, selv om du, i realiteten, mest av alt er en marionett og en nikkedukke i systemet. Det at du er kvinne, vil få kolonistyret til å fremstå som feministisk, noe propandamaskineriet vårt har anbefalt.

bst_viviTa kontakt med Turbin- og distriktsdepartementet dersom du har spørsmål til stillingen.

 

En kunstinstallasjon som beveger og opplyser

Elsa Laula, NRKSapmi, 08.05.2020
Skjermdump fra NRK Sápmi, 08.05.2020

Rett utenfor kommunehuset i Vefsn, hvor flertallet har avgjort at man skal tillate seg å bryte både Grunnloven, Naturmangfoldloven og internasjonale konvensjoner, står det en statue av den samiske nasjonalheltinnen Elsa Laula Renberg, en pionér i arbeidet for samiske rettigheter. Natt til frigjøringsdagen 8. mai ble skulpturen kneblet med rødt munnbind, og surret inn med lasso. Ordfører i Vefsn, Berit Hundålå, trodde først det dreide seg om russestreker. Imidlertid viser det seg at kneblingen er å regne som en kunstinstallasjon, og en kunstnerisk protestaksjon. 

Hva skal man gjøre når saklige argumenter ikke blir lyttet til, når drektige reinsimler forstyrres av meningsløs industrialisering, når nasjonalt og internasjonalt lovverk tråkkes ned i søla og når landskapet fylles av blinde anleggsmaskiner, med åpne gap og rumlende mager? Undertrykkelsen er så total at kunsten blir livsviktig. Som en logisk respons på vindkraftutbyggernes planer om å sprenge i stykker hele reindriftsområdet, serveres det kunst med sprengkraft- i gangavstand fra maktens korridorer. 

Det symboltunge kunstuttrykket som ble skapt utenfor Vefsn kommunehus, natten til frigjøringsdagen, handler nok ikke om russefeiring, noe ordføreren også forstod da hun fikk tenkt seg om. Jeg tror det handler om undertrykkelse, om systematisk fortrengning av en minoritet, om etnisk rensning (etter Store norske leksikons definisjon av begrepet), om korttenkthet, om feighet, om falskhet, om grådighet, og om et rent angrep på de samiske rettighetene som Elsa Laula kjempet for. 

Det er ikke til å undres over at kommunens maktpersoner hastet med å fjerne den nyskapende og utfordrende installasjonen som ble skapt i nattens mulm og mørke. Kunstverket kan tolkes som en direkte kommentar til makthavere, både lokalt og sentralt. Det er klart at dette kan oppleves som ubehagelig for enkelte. Kunstens oppgave er imidlertid ikke å, til enhver tid, behage. En kneblet Elsa Laula-skulptur er et kunstverk som beveger, og som i tillegg har en opplysende funksjon. 

Olje- og energiminister Tina Bru har så langt ikke latt seg påvirke av faktabasert argumentasjon i Øyfjellet-saken. Nasjonale lover og internasjonale konvensjoner hopper hun bukk over. Klarer ikke Bru å ta innover seg at hun personlig kan bli stilt til ansvar i et rettsoppgjør? Er det stas å ha “medvirkning til etnisk rensning” på CVen? Kan vi klare å få ministeren til å våkne litt, ved synet av en symboltung kunstinstallasjon? Det er verdt et forsøk. Oppfordringen er herved gitt. 

received_3112089325518018
8. mai utenfor Vefsn kommunehus. Berit Hundåla (til venstre), som er ordfører i Vefsn kommune, valgte å fjerne den symbolske protesten. Dessverre har flertallet i Vefsn kommunestyre vært pådrivere for å ødelegge de samiske reindriftsområdene. Foto: Katrine Remmen Wiken

Kilder

https://www.nrk.no/sapmi/kneblet-samisk-nasjonalhelt-for-a-vise-motstand-mot-vindkraft-1.15009510

https://vefsnno.no/trodde-det-var-russestreker/08.05-04:51

https://www.nrk.no/nordland/naer-60-rein-igjen-ved-oyfjellet-vindkraftpark-i-vefsn—utbygger-vil-ikke-stanse-arbeidet-1.15008796

https://www.nrk.no/kultur/xl/et-liv-i-kamp-for-samefolkets-rettigheter-1.13351401

https://snl.no/etnisk_rensing

 

Rapport fra Buheii 4. mai 2020

received_188922808792792
I 27 døgn har Carl Omlie vært på post i Buheii. I dag, 4. mai, er det Irene Njå-Gjellestad og Ådne Njå som våker over naturen, og er vitne til den miljøkriminaliteten som foregår her. Foto: Carl Omlie

Tekst: Irene Gjellestad. Foto: Ådne Njå og Irene Njå-Gjellestad. Film: Ådne Njå 

Vi er på gjestevisitt i et for oss svært vakkert og henimot eksotisk landskap. Breathtaking, ville vi sagt dersom vi var engelske eller amerikanske turister. Men – vi er norske rogalendinger, glade i naturen, samt avhengig av naturen for å overleve som art. Og når sant skal sies ER vi natur (selv rogalendinger er det).

FB_IMG_1588622696228
Buheii 4. mai 2020. Foto: Irene Njå-Gjellestad

Det hogg tak i oss, etter å ha sjokket gjennom einer, over tuer og steiner og frem til Homstjødna, som lå og blinket under det vakre, særpregede Buheii-fjellet; dette kunne vært en Disney-film, en perle i sentrum av et fantastisk redd-naturen-eventyr. Det er det jo selvsagt ikke. I stedet er det en naturperle i en virkelighet som var fantastisk, men som akkurat nå er i ferd med å sprenges, endevendes og maltrakteres.

FB_IMG_1588622692111
Buheii 4. mai 2020. Foto: Irene Njå-Gjellestad

Buheii er en del av den naturen noen av oss prøver å redde, selv de av oss som ikke eier den, som ikke en gang kjenner den, men som akter den likevel, fordi den eier seg selv. Den er en del av det totale samspillet her på jorden. En del av Europas grønne lunge. Vi er små og ubetydelige i dette, men tenker at støtten vi kan gi kanskje kan føre til at noen lokale bautasteiner kjenner at de er ikke alene. Vi er mange som står sammen i dette.

Litt lengre oppi bakken luktet det utslipp fra den sønderrevne skogbunnen, i stedet for den friske, litt tunge eimen av forråtnelse, mose og kommende, ungt liv. Vi er midt i hekketiden, midt i et unikt landskap, og vi er triste; hvordan kunne dette skje, Agder? Naturen i nærheten er allerede merket av gruvedrift og vannkraftindustri, så hvorfor vindindustri midt i det urørte?

Den tynne, verdens mest klimavennlige lille sti vi omsider fant, forsvant under grove gravemaskinspor i svart mold, omgitt av oppgravde, nakne steiner. Naturen var ikke vakker lengre oppe i lia. Den var et anleggsområde. I sjokk.

Hvorfor? For knapper og glansbilder? Hva med ettertida, dersom alt vi har av natur skal nedbygges eller doneres til et umettelig energibehov i Europa? Naturen har ikke bedt om dette. Hvorfor ofre den?

FB_IMG_1588622687879

Takk til Laila Årli Risnes, Knut og Pappa Omlie for raus og gjestfri mottakelse, guidet tur og for en imponerende inkludering på alle måter. Dere er ekte mennesker med integritet. Buheii kan ikke få bedre forsvarere enn dere.

received_163229025107866
Vaktskifte. Irene Gjellestad Njå og Ådne Njå gir Carl Omlie avlastning i Buheii i dag 4. mai 2020.
received_285331212484087
Irene Njå-Gjellestad (til venstre) og Laila Årli Risnes (til høyre) er på post i Buheii i dag, 4. mai 2020. Reiret til kongeørnparet Märtha og Olav ligger midt i fjellpartiet bak. Foto: Ådne Njå