God sumar
tyder ikkje at sumaren skal vere god,
langt ifrå.
Eg kunne ikkje brydd meg mindre om korleis du har det i juli.
God sumar
tyder at sumaren kan bli god
om eg slepp å sjå deg.
Eg vil ikkje sjå deg før august,
eg har ingen planar om å ta kontakt,
så ikkje prøv deg,
ikkje ring meg,
ikkje send SMS,
ikkje forsøk med Messenger eller via Face.
Vi har sagt god sumar,
kan vi vere einige om det?
Eg sa det tydeleg: God sumar,
slik at du skulle skjøne at det er nok.
Det har ikkje vore så ille,
eigentleg,
men eg kjenner likevel på meg at det er nok.
Sumar er sumar,
vi må ha avstand,
ti meter er ikkje nok,
eit steinkast er ikkje nok.
Vi må ha god avstand.
Ein av oss bør reise ut av landet,
til ein stad utan mobildekning.
Helst kan du gjere det,
for eg vil vere miljøvennleg,
det er mest trendy for tida,
å tenkje på CO2 og slikt,
men landskapet kan vi rasere
med vindturbinar.
Det fine med turbinane
er lyden.
Frrrrrr
Lyden er så høg
at eg slepp å høyre deg
når du bankar på døra
på syttitalsvis
for å sjå meg midt i sumaren.
Ikkje gjer det!
Det er ikkje sumar meir
når du står der.
Ser eg deg i nærleiken
ein gong til,
må eg setje opp fleire turbinar.
Eg har sagt god sumar til deg,
og eg meinte det.
Me sjåast i august,
ikkje før.
No har eg viktigare ting å gjere,
familien,
hytta,
dei beste venene mine,
dei andre,
folk du ikkje kjenner,
slike du ikkje treng å bry deg om.
Ikkje tru at vi er nære vener,
det er ikkje slik eg ser på deg,
så god sumar, du.
Tydelegare kan ein ikkje seie det!