Appell fra La Naturen Leve

Eidsvolls plass 4. september 2021

Motvind Norge hadde i dag en markering mot vindindustri foran Stortinget, og jeg fikk æren av å fremføre en appell på vegne av La Naturen Leve.

Foto: Jan Gunnar Berg

Kjære alle fremmøtte!

Mitt navn er Christina Fjeldavli og jeg er her på vegne av La Naturen Leve, hvor jeg er styremedlem. La Naturen Leve er en riksdekkende organisasjon som har jobbet mot utbygging av landbasert vindindustri i Norge siden 2013.

Med forferdelse har vi sett hvordan vindindustrien har rasert det som tidligere var noen av våre mest intakte naturområder. Hubroens jaktmarker på Frøya, i Bjerkreim og på Sørmarkfjellet. Smølalirypas siste gjemmesteder. Sanglerkas rike på Haramsfjellet, hvor man flyttet grensene for fuglereservatet for å få realisert et vindkraftprosjekt som aldri burde sett dagens lys. Nærmere hundre vindkraftkonsesjoner rakk Norges vassdrags- og energidirektorat å dele ut uten at vi i forkant hadde en åpen, offentlig debatt om vindkraft.

Norske myndigheters satsning på ustabil vindkraft i vannkraftlandet Norge går hardt utover reindriften, en bærebjelke i samisk kultur. Symboltungt blir det når turbintransporten i Vefsn må passere statuen av Elsa Laula, den samiske rettighetsforkjemperen. Lokalpolitikerne i kommunehuset bak henne har gjort lite eller ingenting for å beskytte de rettighetene som Elsa Laula kjempet for. Bak meg her jeg står, har vi et stortingsflertall som unnlater å protestere, som tier og som stemmer ja til fortsatt vindkraftutbygging i Sápmi.

På Fosen er både Storheia og Haraheia tapt for reindriften. Saken var nylig oppe i høyesterett, i storkammer med elleve dommere. Regjeringsadvokaten stilte opp, som partshjelp for utbyggeren og mot Fosen reinbeitedistrikt. Akkurat nå vurderer Norges vassdrags- og energidirektorat om de skal gi konsesjon til Davvi vindkraftverk. Planen er å plassere 100- 267 digre turbiner midt i verdifulle reinbeiteområder på Finnmarksvidda. Det må ikke skje! Vi som er samlet her i dag må samarbeide for å hindre det.

Ifølge Grunnlovens § 108 skal de statlige styresmaktene «leggje til rette for at den samiske folkegruppa kan tryggje og utvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv». I Naturmangfoldloven § 1 heter det at «naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur». Om lovene virkelig ble fulgt, ville man aldri kunnet åpne opp for den vindkraftutbyggingen som foregår i dag.

Vindkraften er svært arealkrevende. De 277 turbinene som er installert på Fosen ruver i terrenget. I tillegg kommer milevis med internveier, som kan være opptil ti meter brede, oppstillingsplasser på størrelse med en halv fotballbane og trafostasjoner. I 2019 varslet FN om at over en million arter er truet som en direkte følge av arealendringer. Den globale oppvarmingen forverrer situasjonen. Det å ofre natur for å «redde klimaet», slik det heter i Trys reklame for Norsk Vind, kan ikke være svaret når økosystemene truer med å kollapse. Vindkraftutbyggingen kan heller ikke forsvares samfunnsøkonomisk, noe daværende statsminister og samfunnsøkonom Jens Stoltenberg advarte om allerede i 2006. Bare på Fosen er 7 milliarder overført til utbyggingen i form av statlige tilskudd til grønne sertifikater. Reineierne på Fosen forstod hvor ødeleggende utbyggingen ville bli. Reineier Arvid Jåma har forsøkt å advare siden 1999. Hvorfor ble han ikke hørt?

I Norge er vi i dag selvforsynte med vannkraft. Oppgradering av allerede eksisterende vannkraftverk vil, i kombinasjon med energieffektivisering, kunne dekke det økende kraftbehovet i kommende tiår, uten naturødeleggende vindkraft. Per i dag har vi kraftoverskudd og kan derfor bidra med fornybar kraft til det europeiske kraftmarkedet. Vi har ikke noe akutt behov for kraft som kan forsvare de dramatiske naturødeleggelsene.

Camilla Wærenskjold var på plass på vegne av kultur-Norge. Foto: Christina Fjeldavli

Påstanden om at den gjennomførte og pågående vindkraftutbyggingen i Norge har en positiv klimaeffekt blir stadig gjentatt av utbyggere. Dette er en udokumentert påstand. Mye tyder på at vindkraftutbyggingen i Norge kan ha negativ klimaeffekt fordi naturødeleggelsene er så massive. Industrialiseringen ødelegger naturens evne til å lagre drivhusgasser som karbon og metan. Man kan pakke det inn i fagre ord. Uanstendig er det likevel, det som foregår. Uanstendig og lovstridig. Det å ta vare på naturen er det beste vi kan gjøre for klimaet, ifølge Norsk institutt for naturforskning. Og forbruket må ned.

Myndighetene har foreslått å innføre en avgift som skal tilfalle kommunene ved bygging av landbasert vindkraft. La Naturen Leve ser det som sannsynlig at en slik økonomisk belønning vil gi økt press på naturen. Det er ikke gitt at det til enhver tid sitter representanter i kommunestyrene som har den kunnskapen som skal til for å vurdere fordelene opp mot ulempene. Hvis kommunepolitikere og grunneiere lar seg lokke til å avstå arealer til vindindustrien, vil resultatet bli kortsiktig gevinst og et langsiktig tap, som den enkelte kommunepolitiker ikke kan forventes å ha den fulle oversikten over. Nå må vi være våkne! Vi må aktivt oppsøke grunneiere og politikere og opplyse om vindkraftbransjens fremgangsmetoder. Alle nye prosjekter bør stanses i fase 0, altså i den fasen hvor utbyggere lusker rundt og forsøker å lage avtaler med grunneiere.

La Naturen Leve registrerer at norske myndigheter har unnlatt å innføre EUs 2012-direktiv om energieffektivisering, noe som var et ønske fra Energi Norge. Når norske myndigheter nå, som nevnt, foreslår en avgift som vil gjøre det mer fristende for kommunepolitikere å si ja til å avstå arealer til vindindustrien, får Norwea det som de har ønsket. Både Energi Norge og Norwea har som oppgave å sikre de økonomiske interessene til noen få. Myndighetene bør sikre fellesskapets interesser.

Den norske vindkraftutbyggingen kan ikke forsvares ut fra et miljøperspektiv, og den kan heller ikke forsvares samfunnsøkonomisk. En samlet vurdering gjør at vi i La Naturen Leve anser denne satsningen for å være et miljø- og energipolitisk blindspor. La oss nå gå sammen om å stanse alle kommende prosjekter i fase 0!

På vegne av La Naturen Leve

Christina Fjeldavli, styremedlem