Etnisk rensning i 2020

qrf — Samiske reindriftseiere fordrives fra sine områder, fordi myndighetene lar seg styre av sterke kapitalinteresser. Illustrasjon: Christina Fjeldavli

Førsteamanuensis i statsvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Dag Einar Thorsen, som er fagansvarlig for politisk og økonomisk filosofi for Store norske leksikon, definerer etnisk rensning som en «betegnelse for å fordrive en folkegruppe fra et nærmere angitt landområde ved hjelp av tvangsmidler, press eller frykt» (SNL, 2014). Som kjent har norske myndigheter, opp gjennom historien, systematisk brukt sitt maktovertak for å ta kontroll over samiske områder og utslette det samiske.

Samisk kultur ble iherdig forsøkt avviklet gjennom den såkalte fornorskingspolitikken som varte i om lag hundre år, fra midten av 1800-tallet til midten av 1900-tallet. Etter at vi tok et oppgjør med den utilslørte rasismen, og offentlig tok avstand fra koloniseringen av samiske områder, ved opprettelsen av Sametinget, skulle man jo trodd at vi hadde lært. Men nei. Også på 2000-tallet blir urbefolkningen utsatt for maktovergrep. Den tradisjonelle reindriften, en helt sentral bærebjelke i samisk kultur, står nå i fare for å bli utslettet.

«Du må ikke tåle så inderlig vel/ den urett som ikke rammer deg selv», advarer Arnulf Øverland i 1937, i diktet «Du må ikke sove». De færreste ser at «Europa brenner». Folk sover. «The opposite of love is not hate, it’s indifference», er en læresetning hos den jødiske forfatteren Elie Wiesel, som fikk Nobels fredspris i 1986. Wiesels innsiktsfulle ord får ny aktualitet når man ser hvordan raseringen av samiske reindriftsområder ignoreres av storsamfunnet.

Det er skremmende å se hvor likegyldig flertallet av majoritetsbefolkningen forholder seg til den etniske rensningen av vår egen urbefolkning nå på 2000-tallet. Skyldes passiviteten mangel på kunnskap? Hvordan kan det ha seg at den riksdekkende pressen unnlater å opplyse ordentlig om det som skjer?

«There is only one sin, only one. And that is theft. Every other sin is a variation of theft», skriver Khaled Hosseini i romanen Drageløperen (2003). Norske myndigheter inviterer storkapitalen til å stjele fra samiske reindriftseiere. Norske politistyrker står klare til å bistå hvis noen forsøker å hindre tyveriet. Og ikke nok med det: Makteliten har i tillegg stjålet ordet «bærekraft». Mange nordmenn har blitt lurt til å tro at naturødeleggelser kan være bærekraftige, fordi falske miljøprofeter i årevis har fått bedrive sin propaganda fra statskanalens debattstudioer.

I følge FNs naturpanel er tap av naturareal et av klodens største problemer. Naturen har verdi i seg selv. Den bidrar også til å stabilisere klimaet. Det beste vi kan gjøre for klimaet er derfor å la naturen være i fred. «Karbonlagring i norske økosystemer», nylig utgitt av Norsk institutt for naturforskning (NINA, 2020) er én av flere vitenskapelige rapporter som forklarer hvorfor.

«Reindrift etterlater seg et ubetydelig fotavtrykk. Den er grønnere og mer bærekraftig enn de fleste former for arealbruk», skriver Maria Fjellheim ved Senter for Samiske Studier (UiT, Norges Arktiske Universitet) i artikkelen «Ærede lagmannsrett» (2020). Industrialisering av samiske reindriftsområder er det motsatte av bærekraftig. Likevel blir reindriften fortrengt, i det grønne skiftets navn. Dette er en stor skam, og en forbrytelse.

Da Komiteen for Eliminering av Rasediskriminering (CERD), i 2018 ba norske myndigheter om å stanse utbyggingen av vindkraftanlegget i samiske reindriftsområder på Storheia, var det til ingen nytte. Utbyggingen fikk fortsette, og området er i dag sprengt i stykker. 18. desember 2019 ble det gitt klarsignal til utbygging på Øyfjellet i Vefsn, og irreversible ødeleggelser er nå igangsatt. Flere lokale medier dekker heldigvis saken, men majoriteten i befolkningen har ikke våknet. Blir etnisk rensning ansett for å være lokalnytt her til lands?

«Jeg roper med siste pust av min stemme/ du har ikke lov til å gå her og glemme», insisterte Øverland da nazistiske krefter tok over Europa. I dag er det kapitalkrefter som tar over, og vi har ikke lov til å late som om det ikke skjer. Den som stilltiende aksepterer overgrepene mot urbefolkningen, er i realiteten medskyldig. Ettertiden kommer til å dømme dagens synder, og unnlatelsessynder.